Avhendingsloven paragraf 7-1 med lovkommentar

Avhendingsloven § 7-1 med lovkommentar

Avhendingsloven § 7-1 regulerer hvilke tap en part kan kreve erstatning for, samt utregningen av tapets størrelse. Bestemmelsen er ufravikelig til ugunst for kjøperen ved forbrukerkjøp, jf. § 1-2 andre ledd.


Bestemmelsen i § 7-1 regulerer hva slags tap som kan kreves dekket når det foreligger grunnlag for erstatningsansvar for mislighold etter reglene i loven. Bestemmelsen definerer også skillet mellom direkte og indirekte tap, som er tillagt vekt i §§ 4-5, 4-14 og 5-4.

(1) – allminnelig regel for omfanget av erstatningen

Første ledd fastsetter den alminnelige regelen for omfanget av erstatningen. Etter første punktum skal erstatningen tilsvare det økonomiske tapet som parten har fått som følge av misligholdet. Utgangspunktet er full erstatning for tap og utgifter forårsaket av kontraktsbruddet, se for eksempel Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinnedommen) avsnitt 66.

Det finnes unntak og begrensninger for utgangspunktet om full erstatning. For eksempel vil kun partens påregnelige tap kreves erstattet, det må foreligge et ansvarsgrunnlag, og det må ikke være grunnlag for lemping. Parten må ha overholdt sin tapsbegrensningsplikt for å få full erstatning, jf. § 7-2 første ledd. Personskader vil ikke erstattes etter avhendingslovens regler.

økonomisk tap

Det er kun økonomisk tap som kan kreves erstattet. Ulemper og bryderi vil ikke erstattes, heller ikke ikke-økonomisk skade som omhandlet i skadeerstatningsloven § 3-5.

Grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk tap kan være særlig usikker i forbrukerforhold. For eksempel har forbrukeren foretatt investeringer i ytelser som han ikke får like mye glede av som forventet. Dersom investeringen har skjedd for å tilfredsstille et bestemt behov, og dette ikke blir dekket, kan det tale for et det foreligger et økonomisk tap fordi investeringen var feilslått.

Det er ikke alt økonomisk tap som kan kreves erstattet etter avhendingsloven. For eksempel vil man ikke kunne få erstattet personskader etter bestemmelsene her. Slikt tap må kreves erstattet på alminnelig ulovfestet grunnlag. Dette gjelder selv om det er sammenheng mellom kontraktbruddet og tapet som følge av personskaden. Det kan for eksempel være hvis en mangelfull pipe raser sammen og treffer kjøperen i hodet, eller hvis kjøperen får helseplager som følge av soppsporer i boligen.

Dersom det foreligger et økonomisk tap som rammes av avhendingslovens erstatningsregler, har parten krav på å få dekket sitt fulle tap. Hovedregelen er at parten skal bli stilt økonomisk i samme posisjon som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten. Det innebærer at han verken har krav på mer eller mindre kompensasjon enn det beløpet som han har tapt.

Hovedregelen innebærer også at det må gjøres fradrag for eventuelle fordeler som kontraktbruddet måtte medføre ham. Det er tre betingelser for å foreta berikelsesfradrag: For det første må berikelsen ha oppstått som følge av avtalebruddet, for det andre må den være en adekvat følge av avtalebruddet, og for det tredje må fordelen og tapet være komputable, det vil si at det må være en viss likeartethet mellom fordelen og tapet.

Det vil typisk gjøres berikelsesfradrag i tilfeller hvor kjøperen utbedrer en mangel ved boligen, og dette medfører at boligen får bedre standard enn hva kjøperen hadde krav på etter kontrakten. Det må i så fall foretas et standardhevingsfradrag, uansett om utbedringen medfører økt standard eller forlenget levetid på boligen. Tilsvarende gjelder dersom kjøperen får økonomisk kompensasjon i form av prisavslag, se kommentarene til § 4-12 andre ledd.

Kjøperens krav på erstatning for prisstigning mellom det opprinnelige kjøpet og dekningskjøpet er behandlet i kommentarene til § 4-5 første ledd første punktum.

En part vil kunne kreve erstatning selv om han ikke har hatt noen utgifter i forbindelse med kontraktsbruddet. Kjøperen har for eksempel latt være å utbedre en mangel ved boligen. Han vil likevel ha rett på erstatning som vil stille han i posisjon til å engasjere fagkyndige til å utbedre mangelen.

Påregnelighetskriteriet

Andre punktum begrenser erstatningen til tap som den ansvarlige med rimelig grunn kunne ha forutsett og regnet med som en mulig følge av avtalebruddet. Den skadelidende parten kan ikke kreve erstattet alle tap som på en eller annen måte kan tilbakeføres til kontraktsbruddet. Det er derfor utelukket med erstatning for fjerne og avledede følger av avtalebruddet.

Selv om ordlyden i bestemmelsen kan synes å kun gi anvisning på en ren påregnelighetsvurdering, må det foretas en helhetsvurdering hvor påregneligheten vil inngå som moment. Dette kan føre til både at et påregnelig tap ikke kan kreves erstattet, samt at et tap som ikke er påregnelig likevel kan kreves erstattet. For å finne ut om tapet er «påregnelig» må det sammenliknes med tap som normalt kan oppstå i liknende tilfeller, såkalte «normaltap».

Et annet moment i helhetsvurderingen er hvor fjernt og avledet tapet er. I LB-1996-002392 hadde selgeren misligholdt en avtale om kjøp av fast eiendom. Den tapte fortjenesten for kjøperen grunnet manglende finansiering av en annen eiendom ble imidlertid ansett for å være for fjernt og indirekte til å kunne erstattes. Utgifter til utbedring av mangler ved eiendommen vil som regel ikke anses for å være for fjerne eller avledede følger, se for eksempel LA-2001-001943.

Videre vil det være et moment i vurderingen hvilken grad av skyld som er utvist. Et større tap vil kunne kreves erstattet dersom det er utvist grov skyld. Se for eksempel LA-2001-001943, hvor en selger ble holdt ansvarlig for et betydelig beløp fordi han hadde opptrådt grovt uaktsomt.

Det er kun tap som den ansvarlige kunne ha regnet med som vil dekkes. Hva han faktisk forutså, eller hva han måtte eller burde forutse, vil i prinsippet være uten noen betydning.

(2) – indirekte tap

Andre ledd definerer hva som skal regnes som indirekte tap i tilfeller hvor loven skiller mellom direkte og indirekte tap. Tap som ikke omfattes av oppregningen i andre ledd vil være direkte tap. Oppregningen er følgelig uttømmende.

Hva som utgjør et direkte tap er behandlet i kommentarene til § 4-5 første ledd første punktum, § 4-14 første ledd første punktum og § 5-4 første ledd første punktum.

Betydningen av indirekte tap har sammenheng med ansvarsreglene i §§ 4-5 første ledd og 4-14 første ledd om kontrollansvar. Det sentrale er at kontrollansvaret ikke omfatter indirekte tap. Kontrollansvar vil være tilstrekkelig for at kjøperen skal få erstattet sitt direkte tap, men det kreves skyld hos selgeren for at kjøperen skal kunne kreve erstatning for indirekte tap som følge av mangel eller forsinkelse. Også garanti fra selger vil gi grunnlag for erstatning av indirekte tap, se § 4-14 andre ledd.

Bokstav a

Bokstav a sier at tap som følge av nedsatt eller bortfalt produksjon eller omsetning skal regnes som indirekte tap. Bestemmelsen vil spesielt aktuell ved tap i næringsvirksomhet.

Tap som nevnt i bokstav a vil omfatte både manglende produksjon som skal skje på eiendommen, samt tilfeller hvor en landbrukseiendom gir mindre avling enn forutsatt grunnet mangler ved for eksempel drenering eller andre forhold som kan påvirke avkastningen. Det vil også være et indirekte tap dersom kjøperens omsetning minsker grunnet svikt i produksjonskapasitet eller lagerkapasitet fordi eiendommen ikke blir overlevert i tide.

Den praktiske betydningen av bokstav a er redusert av konverteringsregelen i tredje ledd, samt tapsbegrensningsplikten i § 7-2 første ledd. Skadelidte plikter å begrense sitt tap, og vil som regel kunne gjøre dette ved å leie eller kjøpe en annen eiendom. Kostnadene ved et slikt tiltak vil anses for å være direkte tap etter konverteringsregelen.

bokstav b

Bokstav b gjelder tap som skyldes at eiendommen ikke kan brukes som forutsatt. Grensen mellom produksjons- eller omsetningstap etter bokstav a og tap som faller inn under bokstav b kan være uklar. Dersom det er tale om et driftstap, vil det være et indirekte tap også etter bokstav a. Bokstav b vil imidlertid også omfatte tap som ikke er knyttet til produksjon eller omsetning, for eksempel leieinntekter.

Tap etter bokstav b vil i enkelte tilfeller kunne avverges eller reduseres ved leie av en annen eiendom. Leiekostnadene vil da normalt anses som direkte tap, jf. tredje ledd.

bokstav c

Bokstav c gjelder tapt fortjeneste ved at en kontrakt med en tredjepart faller bort eller ikke blir oppfylt riktig. Det kan for eksempel være tilfelle der kjøperen har leid bort deler av eiendommen, og leiekontrakten faller bort grunnet forsinkelse hos selgeren.

Det er kun tapt fortjeneste som regnes som indirekte tap. Andre tap vil være direkte tap, med mindre det faller inn under noen av de andre alternativene i andre ledd.

Bokstav d

Bokstav d gjelder tap som skyldes skade på noe annet enn selve eiendommen eller dens utstyr. Motsetningsvis vil skade på eiendommen eller noe som har nær og direkte sammenheng med eiendommen anses som direkte tap. For eksempel vil skade på naboeiendom, for eksempel en forurensningsskade, kunne omfattes av bokstav d dersom grunnen til skaden er en mangel og kjøperen er ansvarlig etter naboloven bestemmelser.

(3) – begrensning av indirekte tap

Tredje ledd inneholder en avgrensning av hva som skal regnes som indirekte tap. Bestemmelsen må sees i sammenheng med tapsbegrensningsplikten i § 7-2 første ledd, samt retten til å foreta dekningstransaksjon.

Bokstav a gjelder «vanlige tiltak» som kompenserer for at eiendommen har mangel, eller at det foreligger forsinkelse med å overlevere skjøte eller å overlate bruken av eiendommen til kjøperen. Et vanlig tiltak vil typisk være leie av bolig, eller annet husrom. Kostnadene ved slike tiltak vil anses for å være direkte tap, og følge hovedregelen om kontrollansvar så lenge de omfattes av første ledd.

Bokstav b gjelder tiltak som avgrenser tap som ikke omfattes av andre ledd. Hvis kjøperen for eksempel reduserer produksjonen sin i stedet for å heve kjøpet, vil produksjonstapet kunne kreves dekket som direkte tap.  Det er et vilkår at avgrensningstiltaket faktisk har ført til en avgrensning av tapet. Kostnader som ikke tjener formålet, vil ikke kreves dekket som direkte tap.


§ 7-1. Omfanget av skadebota, indirekte tap.

(1) Når ein part kan krevje skadebot, skal skadebota svare til det økonomiske tapet parten har hatt som følgje av avtalebrotet. Dette gjeld likevel berre tap som den ansvarlege med rimeleg grunn kunne ha rekna med som ei mogeleg følgje av avtalebrotet.

(2) Der lova skil mellom direkte og indirekte tap, vert som indirekte tap rekna:

(a) Tap som følgje av nedsett eller bortfallen produksjon eller omsetnad.

(b) Tap som følgje av at eigedomen ikkje kan nyttast i samsvar med føresetnadene.

(c) Tapt forteneste som følgje av at ein kontrakt med ein tredjeperson fell bort eller ikkje vert rett oppfylt.

(d) Tap som følgje av skade på anna enn eigedomen sjølv, eller anna enn noko som har nær og direkte samanheng med det eigedomen etter føresetnadene skal brukast til.

(3) Føresegna i andre ledd om kva som skal reknast som indirekte tap gjeld ikkje kostnader ved

(a) vanlege tiltak som kompenserer at eigedomen har mangel eller at seljaren ikkje gir frå seg skøyte eller overlet bruken av eigedomen til rett tid, eller

(b) tiltak som avgrensar anna tap enn det som er nemnt i andre ledd.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen