Innføring i naboloven/naboloven på 1-2-3

Hva er naborett?

Naboretten er de reglene som gjelder i forholdet mellom naboer. Naboretten er i hovedsak regulert av naboloven. Loven gjelder såfremt ikke annet er avtalt mellom naboene, og man står fritt til å bli enige om naboforhold på andre måter enn hva loven foreskriver (?). Bestemmelsene i naboloven er ment å regulere mange ulike typetilfeller, og er derfor gjerne generelle og skjønnsmessige. Det kan være vanskelig å forstå hva som er lovlig og ulovlig. Hver sak må derfor avgjøres konkret.

Hovedregelen om den naborettslig tålegrensen

Den viktigste bestemmelsen i naboloven er § 2. Den bestemmer at ingen må ha, gjøre eller iverksette noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Også tiltak som er direkte farlige omfattes av bestemmelsen.

Med skade menes fysisk skade på eiendom, som for eksempel at en vegg slår sprekker. Med ulempe menes forhold som for eksempel støy og vond lukt.

Et tiltak vil være unødvendig dersom det for eksempel kun har som hensikt å utsette naboen for sjikane. Tilsvarende gjelder tiltak uten noe fornuftig formål. Også gjennomføringen av et i utgangspunktet fornuftig tiltak kan bli ansett for å være unødvendig, dersom alternative måter å gjennomføre tiltaket på kunne ha avverget skaden eller ulempen. Her må det ses på hva som er teknisk og økonomisk mulig i det aktuelle tilfellet.

Hvorvidt et tiltak er urimelig, beror på hva som må anses som påregnelig etter forholdene i området, samt om det er verre enn det som følger av vanlige bruks- eller driftsmåter.

Trær og hekk

Det følger av naboloven § 3 at man ikke får ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboer. Trærne skal heller ikke være nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrkede jord enn tredjeparten av høyden. Det kan gjøres unntak for trær som er av særlig betydning for eieren, eller for naturmangfoldet på stedet.

Naboen kan kutte trær, grener og røtter som stikker inn på hans eiendom, og som er til vesentlig skade eller ulempe, se naboloven § 12. Trær og greiner kan imidlertid ikke fjernes før det er gitt varsel, og de ikke blir fjernet innen rimelig tid. Dersom et tre blir felt på ulovlig vis, kan man risikere å måtte betale bøter og erstatning til naboen.

Hekk som er lavere enn 2 meter er lovlig, og dersom hekken regnes for å være et nabogjerde omfattes den ikke av naboloven. Dersom hekken er høyere enn 2 meter, har naboen rett på å få den rettet.

Tak og veggåpninger

Det er ikke lov å bygge på en måte som medfører at takdropp eller snøras faller ned på naboeiendom, til skade eller ulempe for naboen, se naboloven § 4. Takdrypp vil imidlertid innebære bygging på naboeiendom, som ikke er tillatt. Bestemmelsen er følgelig ikke så aktuell i praksis.

Etter bestemmelsens andre ledd må dører og vinduer ut mot naboeiendommen ikke være nærmere enn 1,25 meter. Denne grensen gjelder selv om veggåpningen har særlig hjemmel.

Graving, bygging og sprengning

Det er forbudt å iverksette graving, bygging, sprengning eller liknende på eiendommen uten å sørge for nødvendig sikring mot ras, risting, signing, steinsprut, lufttrykk og liknende på naboeiendommen, se naboloven § 5.

Støy, lukt og andre ulemper

Naboloven regulerer ikke eksplisitt støy, lukt og andre ulemper som kan komme fra naboeiendom. Disse forholdene faller under den generelle bestemmelsen i § 2.

Les mer om hvor mye støy naboen har rett til å lage her.

Nabovarsel

Dersom man skal påbegynne arbeid som planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller andre tiltak som kan medføre skade eller ulempe for naboeiendommen, plikter man å varsle naboen etter naboloven § 6. Formålet med varselet er å informere naboen om at det skal bli iverksatt tiltak som kan påføre eiendommen hans skade eller ulempe. En tilsvarende varslingsplikt følger av plan- og bygningsloven § 21-3, som pålegger den som vil bygge på egen grunn å varsle naboer og gjenboere.

Retting av lovstridige forhold

Et forhold som strider mot naboloven § 2 skal rettes. Dette følger av naboloven § 10. Retting innebærer at det ulovlige forholdet må opphøre. Dette kan skje ved at forholdet fjernes fullstendig, eller ved at det reduseres ned til tålegrensen. For eksempel kan naboen kutte hekken fra 2,5 til 2 meter – hekken vil ikke fjernes i sin helhet, men klippes ned til det som er lovlig.

Dersom retting vil medføre store utlegg eller tap, eller stå i klart misforhold til den fordelen som oppnås ved retting, kan det gjøres unntak fra retteplikten. Det i utgangspunktet lovstridige forholdet vil da kunne bestå. Det er en forutsetning at den parten som har iverksatt forholdet ikke kan klandres.

Selv om retteplikten kan bortfalle, må naboen få erstatning for sitt tap som følge av skaden eller ulempen han blir påført.

Erstatning

Naboen har krav på erstatning for sitt økonomiske tap dersom retting ikke kan gjennomføres. Denne erstatningen er et vederlag som må utmåles på annen måte enn etter alminnelige erstatningsregler. Vederlaget kan ikke settes til en lavere verdi enn skaden eller ulempen, og kan følgelig overstige det økonomiske tapet.

Dersom man lider skade eller ulempe som er i strid med bestemmelsene i naboloven §§ 2-5, må erstatning tilkjennes etter naboloven § 9. Denne bestemmelsen gir kun erstatning for det økonomiske tapet, men åpner også for at andre erstatningsregler kan påberopes dersom de medfører et bedre resultat for naboen.

Den som har iverksatt et lovstridig tiltak plikter å erstatte naboens økonomiske tap uavhengig av om han er å bebreide eller ikke. Erstatningen er følgelig uavhengig av skyld.

Dersom den skadelidte naboen har forholdt seg passiv, og ikke i tide sagt ifra om at det iverksatte tiltaket har medført skade eller ulempe, kan han risikere at erstatningskravet faller bort.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen