Hvor mye støy har naboen egentlig lov til å lage?

I utgangspunktet har ikke naboen lov til å gjøre noe som medfører skade eller ulempe på din eiendom. Hva er tålegrensen for støy fra naboen, og hvor mye støy er ulovlig?

Den naborettslige tålegrensen

Forholdet mellom naboer reguleres av naboloven. Formålet med loven er å etablere en tålegrense for ulike naboforhold, samt unngå nabokonflikter. Det følger av naboloven § 2 at det ikke er lov å ha, gjøre eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Bestemmelsen er ment å gjelde for en rekke forskjellige situasjoner som kan oppstå mellom naboer, og er derfor veldig generelt utformet. Hvert tilfelle må vurderes konkret. Bestemmelsen gir anvisning på en tålegrense, hvor de skadene eller ulempene som overstiger denne vil være ulovlige.

Med skade menes fysisk skade på eiendommen. Støy fra naboeiendom vil typisk være en ulempe.

Ulempen vil gjerne være både unødvendig og urimelig dersom den kan begrenses ved enkle og rimelige tiltak. Dersom naboen spiller høy musikk, og støyen kan reduseres betraktelig hvis han lukker igjen verandadøren, vil der være unødvendig og urimelig av ham å unnlate å gjøre dette. Vurderingen av om ulempen er unødvendig eller urimelig kan tidvis være sammenfallende. Det er likevel ikke alltid tilfellet, da kriteriene gir anvisning på litt ulike vurderingsmomenter.

Unødvendig ulempe

En ulempe vil være unødvendig først og fremst dersom den har som hensikt å sjikanere. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom naboen foretar seg noe som lager mye lyd utelukkende for å plage deg. Ulempen vil videre være unødvendig dersom den mangler fornuftig formål. Til slutt kan tiltak som i utgangspunktet har et fornuftig formål, likevel anses for å være unødvendige, dersom selve gjennomføringen medfører unødvendig ulempe.

Urimelig ulempe

En ulempe vil være urimelig dersom den overstiger tålegrensen. Her må det legges vekt på hva som er påregnelig etter forholdene, samt om ulempen er verre enn hva som følger av vanlige bruks- eller driftsmåter.

Påregnelighetsmomentet viser til hva som er vanlig i det aktuelle boligstrøket. Det må for eksempel forventes at det forekommer noe støy fra gressklippere i et villastrøk. Støy som ikke er vanlig for området vil imidlertid lettere kunne overskride tålegrensen, for eksempel dersom en enebolig i et tettbebygd boligstrøk får en hundegård.

Støy av midlertidig karakter

Loven omfatter både kortvarige og langvarige ulemper, men kortvarige og forbigående ulemper vil sjeldnere anses for å være urimelige eller unødvendige. Et eksempel er en dom fra 1969, hvor Sandvika Gjestgiveri ble rammet av støyproblemer som følge av omlegging av Drammensveien. Retten uttalte her at selv om støyen kunne karakteriseres som «sterkt sjenerende og som sterkere enn det gjestgiveriet etter forholdene på stedet måtte være forberedt på», var anleggsarbeidet «av forbigående art». Sandvika Gjestgiveri kunne derfor ikke kreve erstatning for ulempene som følge av arbeidet.

Støy av midlertidig karakter må normalt tolereres. Merk imidlertid at enkelte former for arbeid på eiendom som medfører mer støy enn vanlig krever nabovarsel.

Hvilke regler gjelder for borettslag eller sameier?

Dersom du bor i borettslag eller sameie, vil det være henholdsvis borettslagsloven og eierseksjonsloven som gjelder.

Det følger av borettslagsloven § 5-11 at bruken av egen bolig og fellesarealene ikke på urimelig eller unødvendig måte må være til skade eller ulempe for andre andelseiere. En liknende bestemmelse finnes i eierseksjonsloven § 32.

Reglene er stort sett tilsvarende nabolovens bestemmelser for alminnelige boligstrøk. Det må imidlertid være en høyere tålegrense for støy fra naboer i et leilighetskompleks sammenliknet med enebolig. Borettslag og sameier har i tillegg gjerne egne vedtekter om støy, for eksempel at det må være ro etter klokken 23.

Ikke fritak fra reglene ved nabovarsel

Et nabovarsel gir naboene anledning til å forberede seg på at det kommer til å være noe mer støy enn vanlig, for eksempel dersom du ønsker å arrangere hagefest på en fredagskveld. De fleste vil tolerere støy såfremt det blir varslet om på forhånd. Et nabovarsel gir imidlertid ikke fritak fra bestemmelsene i loven.

Dersom man skal påbegynne arbeid som planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller andre tiltak som kan medføre skade eller ulempe for naboeiendommen, plikter man å varsle naboen etter naboloven § 6. Formålet med varselet er å informere naboen om at det skal bli iverksatt tiltak som kan påføre eiendommen hans skade eller ulempe. En tilsvarende varslingsplikt følger av plan- og bygningsloven § 21-3, som pålegger den som vil bygge på egen grunn å varsle naboer og gjenboere.

Støy på søndager og helligdager

Det er også viktig å merke seg reglene om helligdagsfred. På søndager og helligdager fra klokken 00 til klokken 24, samt etter klokken 16 på påske-, pinse- og julaften, er det ikke lov å forstyrre med «utilbørlig larm». Dette omfatter for eksempel bruk av motorgressklipper og motorsag i bolig- og hyttestrøk.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen