Håndverkertjenesteloven § 24 med lovkommentar - Eiendomsrett.no
Håndverkertjenesteloven paragraf 24 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 24 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 24 – forbrukerens rett til å få mangelen rettet

Håndverkertjenesteloven § 24 etablerer en rett og plikt for tjenesteyteren til å rette den mangelfulle håndverkertjenesten. Dette er en av rettighetene som etableres til fordel for forbrukeren etter håndverkertjenesteloven § 21.


§ 24. Retting av mangel.

(1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangel ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren.

(2) Selv om forbrukeren ikke krever det, kan tjenesteyteren rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet.

(3) Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette.

(4) Retting skjer for tjenesteyterens rekning. Tjenesteyteren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.

Forbrukerens rett til å få mangelen rettet

Bestemmelsens første ledd gir forbrukeren rett til å kreve den mangelfulle håndverkertjenesten rettet. Vilkåret er at retting kan gjennomføres uten urimelig ulempe eller kostnad for tjenesteyteren. Hva som kan være en urimelig ulempe eller kostnad for tjenesteyteren, beror på en konkret helhetsvurdering. Sentrale momenter ved vurderingen er forbrukerens behov for å få mangelen rettet, og kostnaden som rettingen vil medføre. Kostnadene ved rettingen må vurderes i forhold til kostnaden for hele tjenesten, og eventuelt hva en helt ny «ting» koster.

For eksempel kan det tenkes at retting av mangelen koster mye mer enn en tilsvarende ny ting gjør. Det kan også tenkes at forbrukeren ikke har noe særlig behov for å få mangelen rettet, eller at hans behov for retting står i klart misforhold til kostnadene og ulempene som en retting ville medføre. Hvis det foreligger forhold som medfører at retting fremstår som urimelig i det konkrete tilfellet, har tjenesteyteren ingen plikt til å rette mangelen.

Tjenesteyterens kompetanse til å rette mangelen uten samtykke

Bestemmelsens andre ledd gir tjenesteyteren kompetanse til å rette opp mangler uten at forbrukeren krever det. Vilkårene er at rettingen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og at forbrukeren ikke har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. Hva som utgjør en «vesentlig ulempe», må vurderes konkret. Ordlyden tilsier at ulempen må være betydelig. Når det gjelder hva som kan være særlig grunn til å motsette seg arbeidet, kan dette dreie seg om at forbrukeren ikke har tillit til, eller absolutt ikke ønsker å samarbeide med tjenesteyteren.

Tidsfristen for retting

Bestemmelsens tredje ledd regulerer tidsfristen for retting av mangelen. Retting må skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen, og gitt tjenesteyteren en mulighet til å rette feilen. Hva som er å anse som rimelig tid er relativt og beror på en vurdering av flere ulike forhold. For eksempel vil det ha betydning hvor stor feilen er, samt om tjenesteyteren har mulighet til å rette denne fortløpende.

Forbrukeren kan ikke sette en rettskraftig frist for rettingen. Fristen beror på en rimelighetsvurdering.

Hvem betaler for rettingen?

Bestemmelsens fjerde ledd slår fast at retting skal skje for tjenesteyterens regning. Tjenesteyteren kan likevel kreve enkelte pristillegg dekket. Vilkåret er at arbeidet eller materialene ville være nødvendige uansett om tjenesten var utført uten mangel den første gangen.

Hvis mangelen ikke rettes i henhold til reglene i denne bestemmelsen, kan forbrukeren kreve prisavslag etter håndverkertjenesteloven § 25, eller i noen tilfeller heve hele avtalen etter håndverkertjenesteloven § 26.

Rull til toppen