Bustadoppføringslova paragraf 15 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 15 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 15 gjelder overtakelsesforretningen. Bestemmelsen regulerer blant annet når det kan kalles inn til overtakelsesforretning, hva som gjelder dersom den ene parten ikke møter og når forbrukeren har rett til å nekte å overta entreprenørens ytelse.


Første ledd

Første ledd gir hver av partene rett til å kalle inn til overtakelsesforretning med befaring av entreprenørens ytelse etter at entreprenøren har meldt fra til forbrukeren om når arbeidet blir fullført. Det må gis minst syv dagers varsel. Dagene skal regnes fra tidspunktet da varselet kom fram til den andre part. Overtakelsesforretning kan kreves selv om entreprenørens ytelse er overtatt ved innflytting, se lovkommentaren til § 14. Dette gjelder likevel neppe dersom det er gått lang tid etter overtakelsen. Av forarbeidene følger det at entreprenøren ikke kan kreve overtakelsesforretning til en tid før den som eventuelt er avtalt for fullføring eller overtakelse, se Ot.prp.nr. 21 (1996-1997) side 55.

Overtakelsesforretningen skal inneholde en befaring. Det innebærer at partene eller deres representanter ser på og eventuelt undersøker ytelsen. Partene har anledning til å benytte seg av sakkyndige og det kan avtales at en nøytral sakkyndig skal følge overtakelsesforretningen.

Andre ledd

Andre ledd regulerer det tilfellet at den ene parten ikke møter til overtakelsesforrentning og ikke har gyldig grunn. En gyldig grunn kan for eksempel være sykdom eller reisefravær. Grunnen må gjøres gjeldende i tide, for eksempel ved varsel før tidspunktet det er innkalt til, jf. NOU 1992:9 side 70-71.

Dersom det ikke foreligger slik gyldig grunn, kan den andre parten gjennomføre overtakelsesforretningen alene. Entreprenøren vil ofte være tjent dette, idet overtkalesesforretningen utløser virkningene av overtakelse nevnt i § 14. Ved behov kan overtakelsesforretningen holdes uten befaring. Entreprenøren kan imidlertid ikke ta seg inn på forbrukerens eiendom mot hans vilje. Dersom det er forbrukeren som uteblir, oppstiller andre ledd videre en rekke tilleggsregler. Entreprenøren kan bare holde overtakelsesforretningen alene dersom det i skriftlig innkalling er gjort forbrukeren oppmerksom på det som står i punkt a til c. Elektronisk kommunikasjon kan brukes dersom forbrukeren har godtatt det, jf. § 6 a.

Entreprenøren må for det første gjøre forbrukeren oppmerksom på reglene i dette leddet første punktum, det vil si at entreprenøren kan holde overtakelsesforretning alene dersom forbrukeren ikke møter og ikke har gyldig grunn for det, jf. bokstav a. For det andre må entreprenøren gjøre forbrukeren oppmerksom på reglene i § 30 andre ledd om at mangler som forbrukeren «burde ha oppdaga» på overtakelsesforrentingen, må gjøres gjeldende «så snart råd er», jf. bokstav b. Med «burde ha oppdaga» menes mangler som forbrukeren ville ha oppdaget ved å vise vanlig aktsomhet på befaring. Fristen «så snart råd er» begynner å løpe fra overtakelsesforretningen. Forbrukeren må derfor  normalt få vite at overtakelsesforretning er holdt og få tid til å befare eiendommen og deretter gjøre manglene gjeldende, jf. Ot.prp.nr. 21 (1996-1997) side 55. For det tredje må entreprenøren gjøre forbrukeren oppmerksom på at overtakelse har de virkninger som ellers er nevnt i § 14 tredje ledd. Hvorvidt forbrukeren har krav på å få vite at overtakelsesforretning er gjennomført i samsvar med innkallingen er imidlertid usikkert.

Tredje ledd

Tredje ledd åpner for at forbrukeren kan nekte å overta ytelsen dersom det foreligger en mangel som gir rimelig grunn til å nekte. Forbrukeren kan ha rimelig grunn til å nekte dersom manglene eller retting av dem vil føre til ikke uvesentlige ulemper for bruken av boligen. Dersom vilkåret er oppfylt og forbrukeren kan nekte å overta ytelsen, oppstår det ofte en forsinkelse. Forbrukeren kan da kreve dagmulkt m.m. Dette gjelder likevel ikke dersom forbrukeren overtar ytelsen, selv om han kunne nektet overtakelse. I slike tilfeller må forbrukeren nøye seg med mangelskrav. For at entreprenøren skal kunne kreve overtakelse må han selv oppfatte arbeidet som fullført, og det er ikke tilstrekkelig at det boligen er beboelig. Av relevante avgjørelser kan blant annet Rt. 2007 s. 1587, LB-2010-032853, LH-2013-098655 og LG-2016-87625 nevnes.

Fjerde ledd

Ved overtakelsesforretningen bør det føres protokoll som begge parter får et underskrevet eksemplar av, jf. fjerde ledd. Protokollen har stor vekt som bevis. Mangler som er nevnt er her regnes for å være gjort gjeldende.


§ 15. Overtakingsforretning

Etter at entreprenøren har meldt frå til forbrukaren om når arbeidet blir fullført, kan kvar av partane med minst sju dagars varsel kalle inn til overtakingsforrenting med synfaring av entreprenørens yting.

Let den eine parten vere å møte til overtakingsforretning utan gyldig grunn, kan den andre parten gjennomføre overtakingsforretning åleine. Er det forbrukaren som uteblir etter innkallings frå entreprenøren, gjeld dette likevel berre dersom det i skriftleg innkalling er gjort merksam på

a. føresegna i første punktum i leddet her,

b. foresegnene i § 30 andre ledd om at manglar som forbrukaren burde ha oppdaga ved overtakingsforretninga, må gjerast gjeldande så snart råd er, og

c. at overtaking har dei verknader som elles er nemnde i § 14 tredje ledd.

Forbrukaren kan nekte å overta ytinga dersom det ligg føre mangel som gjev rimeleg grunn til nektinga.

Ved overtakingsforretninga bør det førast protokoll som begge partane får eit underskrive eksemplar av.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen