§ 4-4 tar for seg virkningene av heving. Bestemmelsen er preseptorisk. Det innebærer at den ikke kan fravikes dersom det vil være til ugunst for kjøper ved forbrukerkjøp, jf. § 1-2 andre ledd.
Innhold
Første ledd
Det følger av første ledd at begge parters oppfyllelsesplikt vil falle bort når avtalen heves. Dette gjelder ikke bare selve hovedforpliktelsen etter selve avtalen, men som utgangspunkt også andre plikter partene måtte ha etter denne. Fra dette utgangspunktet følger også unntak, se blant annet kommentarene til andre ledd.
Andre ledd
§ 4-4 andre ledd tar sikte på å regulere tilfeller der kjøpet helt eller delvis er oppfylt. Det følger av første punktum kan hver av partene i slike tilfeller kreve å få tilbake det som er ytt. Partene kan kreve å få tilbake sin ytelse i uendret stand. Dette utgangspunktet gjelder ikke uten begrensninger. For det første må selger akseptere å få tilbake en forringet eiendom dersom vilkårene i § 4-3 er oppfylt. For det andre må kjøper akseptere å få tilbake det samme pengebeløpet til tross for at det tilbakebetales med andre betalingsmidler. Kjøper har ikke krav på å få et høyere beløp tilbake selv om eiendommen har steget i verdi etter at kjøpet fant sted.
Generelle bemerkninger om § 4-4
Det er klart at § 4-4 ikke oppstiller noen uttømmende liste over tilfeller som regulerer hvordan et hevingsoppgjør skal skje. Det er uttalt i juridisk teori at dette er en svakhet ved avhendingsloven. Ved selve hevingsoppgjøret vil partene som regel ha tre krav mot hverandre. Det første kravet knytter seg til de direkte og umiddelbare følger av at partene i en periode har sittet med den andres ytelse. Det andre kravet gjelder følgen av at en har rådet over den andres ytelse. Det siste kravet knytter seg til de utgifter og tap parten for øvrig har hatt.
Det første kravet gjelder for både kjøper og selger. Det vil som regel alltid være slik at kjøper har hatt fordelen av å disponere eiendommen, mens selger har hatt nytten av å disponere kjøpesummen. Hva gjelder selgers krav mot kjøper, som følge av at kjøper har disponert eiendommen, vil det være ubestridt at kjøper har hatt en reell fordel av å disponere eiendommen. Med bakgrunn i alminnelige berikelsesbetraktninger vil derfor kjøper være forpliktet til å yte vederlag for den nytte vedkommende har hatt. Tidspunktet fordelen skal regnes fra, kan enten settes fra overtakelsen, eller fra en måned etter erklæring om heving.
§ 7-3 regulerer delvis tilfellene der kjøper har et krav mot selger, med bakgrunn i at selger har disponert kjøpesummen. Bestemmelsen viser til reglene i forsinkelsesrenteloven. Der fremgår at kjøper i en hevingssituasjon vil ha krav på forsinkelsesrente fra en måned etter at hevingserklæringen ble sendt.
Det andre kravet vil normalt inneholde et krav fra kjøper til selger. Et klassisk eksempel vil være at kjøper har foretatt påkostninger av eiendommen innenfor den tidsrammen den har vært i vedkommende sin besittelse. Dette vil typisk være oppussing. Dersom påkostningene har økt verdien av eiendommen, vil kjøper i medhold av berikelsesbetraktninger ha et krav på vederlag for berikelsen. Det må legges til grunn at kravet ikke kan strekke seg lenger enn til verdiøkningen, og det kan således være mindre enn de utgifter kjøper har hatt.
Det tredje kravet gjelder flere typer krav. Et eksempel på krav kan være dokumentavgift og tinglysingsgebyrer kjøper har betalt for å få skjøte til eiendommen. Det kan videre være utgifter til lagring av møbler i den tiden kjøper leter etter ny bolig, eller tapte investeringer. Kjøper må kreve erstatning for disse postene etter avhendingsloven § 4-5, jf. § 7-1.
§ 4-4. Verknadene av heving
(1) Vert avtala heva, fell kvar parts plikt til å oppfylle bort.
(2) Er avtala heilt eller delvis oppfylt, har kvar part krav på å få tilbake det som er ytt. Ein part kan likevel halde tilbake det som er motteke inntil den andre parten gir frå seg det mottekne. Det same gjeld når parten har krav på skadebot eller rente, og det ikkje vert gitt fullgod trygd for kravet.
Kilde
Harald Benestad Anderssen, Avhendingsloven med kommentarer, Oslo 2008
