Tvisteloven § 3-3 med lovkommentar - Eiendomsrett.no®

Tvisteloven § 3-3 med lovkommentar

Tvisteloven § 3-3 angir hvem som kan opptre som prosessfullmektig i sivile saker. Om retten og plikten til å bruke prosessfullmektig, se tvisteloven §§ 3-1 og 3-2. 


Prosessfullmektig for domstolene

Tingretten og lagmannsretten

Prosessfullmektige for tingretten kan være advokater, advokatfullmektiger, en av partens nærmeste, person som er ansatt i eller tilknyttet partens næringsvirksomhet eller annen skikket, myndig person. Tilsvarende gjelder for lagmannsretten, med begrensninger for advokatfullmektiger. En advokatfullmektig uten advokatbevilling kan som hovedregel ikke føre saken under muntlig ankebehandling, men kan anke over dommer og opptre under saksforberedelsen. Fullmektigen kan også opptre under skriftlig ankebehandling av dommer, kjennelser og beslutninger.

Høyesterett

For Høyesterett kreves det som hovedregel at advokaten har møterett, det vil si tillatelse til å føre saker for Høyesterett. Dette er begrunnet i hensynet til Høyesteretts funksjon som landets øverste domstol sett i sammenheng med at sakene for domstolen ofte reiser spørsmål av prinsipiell interesse. Advokaten må ha vist seg skikket til å føre saker for Høyesterett.

Bestemmelsen i første ledd andre punktum påbyr ikke parten å bruke prosessfullmektig for Høyesterett. Parten kan i prinsippet føre sin sak selv. Muligheten til å føre sin sak selv vil imidlertid begrenses av tvisteloven § 3-2, hvor det fremgår at retten kan pålegge parten å møte med prosessfullmektig av hensyn til domstolen og motparten.

Bilde av boken "reklamasjonsguiden", om feil og mangler etter boligkjøp, av advokat Eirik Teigstad og advokat Claus Listerud

Hvem kan være prosessfullmektig?

Advokat

Det følger direkte av bestemmelsens første ledd første punktum at en advokat alltid kan være prosessfullmektig. Vilkårene for å være advokat er nedfelt i domstolloven § 22o. Vedkommende må blant annet ha bestått juridisk embetseksamen eller ha mastergrad i rettsvitenskap, og ha vært i virksomhet i til sammen minst to år.

Merk likevel at en advokat må ha møterett for Høyesterett for å kunne føre saker for Høyesterett.

Advokatfullmektig

En autorisert advokatfullmektig kan opptre som prosessfullmektig i sivile saker dersom vilkårene i domstolloven § 223 første ledd er oppfylt. Hovedregelen her er at enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og må godtgjøre hederlig vandel ved ordinær politiattest.

Hovedregelen gjelder imidlertid kun fullt ut i tingretten. For å opptre i saker som behandles muntlig for lagmannsretten, kreves normalt at vedkommende har advokatbevilling. Fullmektigen kan imidlertid inngi anke over dommer og opptre under saksforberedelsen uten advokatbevilling.

For Høyesterett er hovedregelen at en advokatfullmektig uten advokatbevilling ikke kan føre saken. Dette gjelder også ved muntlige forhandlinger. Fullmektigen kan likevel opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsretten.

En av partens nærmeste

Det følger av bestemmelsens tredje ledd at en av partens nærmeste kan være prosessfullmektig for parten. Som «nærmeste» regnes ektefelle, samboer og slektninger eller besvogrede i rett opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinje så nær som søskenbarn.

Bestemmelsen gjelder som hovedregel på ethvert trinn av saken. Det er imidlertid gjort unntak for Høyesterett, eller når retten tilbakeviser vedkommende som uskikket. Om vedkommende er uskikket, beror på en konkret vurdering i den enkelte sak. Retten kan legge vekt på både partens egne interesser, samt hensynet til retten og motparten. Det følger imidlertid av lovens forarbeider at retten skal være meget varsom med å overprøve en parts vurdering av om en nærstående person er skikket til å opptre som prosessfullmektig.

Ansatte og andre personer knyttet til næringsvirksomheten

Hvis tvisten har tilknytning til næringsvirksomhet, kan også ansatte og andre personer knyttet til denne delen av virksomheten være prosessfullmektig. Også her gjelder et unntak for Høyesterett, og for de tilfeller retten tilbakeviser vedkommende som uskikket.

Andre skikkede myndige personer

Også andre skikkede myndige personer kan opptre som prosessfullmektig dersom retten tillater det, se bestemmelsens fjerde ledd. Dette vil blant annet omfatte partens venner eller bekjente.

Ved vurderingen av om vedkommende er skikket, må retten vurdere om sakførselen vil bli tilstrekkelig god. Når personen ikke har den samme nære tilknytningen til parten som etter tredje ledd, kan retten både ta hensyn til partens interesser, og til rettens og motpartens interesse i at saken blir grundig og effektivt behandlet.

I prinsippet kan også Høyesterett tillate at andre enn advokater er prosessfullmektiger, men det skjer ikke ofte. Med mindre saken er veldig enkel, skal det mye til før slik tillatelse blir gitt. Se for eksempel Rt. 1996 s. 1157, hvor en jusstudent ble nektet å opptre som prosessfullmektig for Høyesterett:

Under forberedelsen av saker for Høyesterett og ved kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg kan bare advokater brukes som prosessfullmektig. Høyesterett kan for den enkelte sak av særlige grunner likevel tillate at en annen myndig person brukes som prosessfullmektig. I dette ligger at Høyesterett må finne det formålstjenlig at saken prosederes av en prosessfullmektig som ikke tilfredsstiller lovens ordinære krav.

Kjæremålsutvalget finner det klart at Helge Elvebakk ikke vil være kvalifisert til å prosedere ankesaken – som er meget omfattende – for Høyesterett, og det kan heller ikke sees å være formålstjenlig at han godkjennes som prosessfullmektig for kjæremålsutvalget. Ved vurderingen er hensynet til partene i saken og domstolen avgjørende.

Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet

Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218. I utgangspunktet må den som vil utøve rettshjelpvirksomhet ha advokatbevilling etter domstolloven § 220. Det gjelder imidlertid unntak for enkelte grupper personer som utøver rettshjelpvirksomhet, se domstolloven § 218 andre ledd.

Utenlandsk advokat

En utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig, jf. bestemmelsens femte ledd. Vedkommende må oppfylle kravene for å være advokat, eventuelt advokatfullmektig, i sitt hjemland.

Rettens samtykke til bruk av utenlandsk advokat som prosessfullmektig kan gis når retten finner det ubetenkelig etter sakens art og forholdene ellers. Det må være rimelig og naturlig at det benyttes utenlandsk advokat ut fra sakens karakter. Vedkommende advokat må også fremstå som egnet prosessfullmektig i saken.

Advokat hjemmehørende i annen EØS-stat

Kongen kan ved forskrift fastsette i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår advokater hjemmehørende i andre EØS-stater har rett til å opptre som prosessfullmektig, jf. bestemmelsens sjette ledd. Bakgrunnen for bestemmelsen er at Norge er forpliktet etter EØS-avtalen til å godkjenne advokater fra andre EØS-land.

Hvem som regnes for å være EØS-advokat, følger av Advokatforskriften § 9-1. Videre regulerer Advokatforskriften § 10-4 EØS-advokatens rett til å opptre som prosessfullmektig under rettergang.


§ 3-3. Hvem som kan være prosessfullmektig

(1) Advokater kan være prosessfullmektig i saker som behandles etter denne lov. Ved muntlig forhandling for Høyesterett kan likevel bare brukes en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett.

(2) En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter denne lov når ikke annet følger av domstolloven § 223 første ledd.

(3) En av partens nærmeste kan være prosessfullmektig, unntatt for Høyesterett eller når retten tilbakeviser vedkommende som uskikket. Har tvisten tilknytning til næringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer knyttet til denne delen av virksomheten.

(4) Retten kan tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218.

(5) Utenlandsk advokat kan være prosessfullmektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.

(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår advokater hjemmehørende i andre EØS-stater har rett til å opptre som prosessfullmektig.

Rull til toppen