Tvisteloven § 2-5 med lovkommentar - Eiendomsrett.no

Tvisteloven § 2-5 med lovkommentar

Tvisteloven § 2-5 angir hvilke fysiske personer som kan opptre som stedfortredere på vegne av et upersonlig rettssubjekt i en rettssak. Bestemmelsen regulerer også adgangen til å delegere oppgaven som stedfortreder til andre.


Stedfortredere for upersonlige rettssubjekter

Bestemmelsen angir hvilke fysiske personer som kan opptre som stedfortredere på vegne av et upersonlig rettssubjekt i en rettssak. Et upersonlig rettssubjekt er et rettssubjekt som ikke er en fysisk person. Dette er typisk staten, en kommune eller et selskap.

Stedfortredere for stat og kommune

For upersonlige rettssubjekter er stedfortrederen den person som kan motta forkynnelser på vegne av rettssubjektet, jf. domstolloven § 191. Staten representeres av statsministeren eller vedkommende statsråd. Det er lang tradisjon i Norge for at søksmål mot staten reises mot staten ved vedkommende departement. I slike tilfeller fremgår det også klart hvem som er statens stedfortreder, nemlig sjefen for departementet. Fylkeskommuner og kommuner representeres av henholdsvis fylkesordføreren og ordføreren.

Stedfortredere for øvrige upersonlige rettssubjekter

For andre upersonlige rettssubjekter, som offentlige virksomheter, stiftelser, sparebanker, foreninger, selskaper, samvirkeforetak og statsforetak, er stedfortrederen den som styrer sammenslutningens anliggender, jf. domstolloven § 191 andre ledd.

I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper vil dette være selskapets styre. Hvis selskapet ikke har et styre, vil stedfortrederen være den enkelte deltaker, jf. aksjeloven § 6-30 og allmennaksjeloven § 6-30. Også samvirkeforetak og stiftelser representeres av sitt styre, jf. jf. samvirkelova § 64 og stiftelsesloven § 26.

Hvis sammenslutningen styres av flere i forening, er det i utgangspunktet styrets leder som må representere sammenslutningen i en rettssak. Hvis den saksøkte parten er et slikt styre, må stevningen følgelig rettes mot sammenslutningen ved styrets leder. Sammenslutningen er imidlertid ikke bundet til å være representert ved styrets leder, og har rett til å velge hvem som skal være stedfortreder dersom sammenslutningen styres av mer enn én person, jf. tvisteloven § 2-5 første ledd siste punktum.

Delegasjon av retten til å opptre som stedfortreder

Bestemmelsens andre ledd åpner for delegasjon av retten til å opptre som stedfortreder på generelt grunnlag. Retten til å opptre som stedfortreder kan delegeres til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet eller tilknyttet den delen av virksomheten som søksmålet gjelder. En person som er «tilsatt i rettssubjektet» er typisk ekspedisjonssjefen i et departement eller daglig leder i en virksomhet. En person som er «tilknyttet den delen av virksomheten som søksmålet gjelder» vil vanligvis være en tillitsvalgt i en organisasjon.

Det er den som er stedfortreder etter første ledd som må beslutte delegasjonen. Delegasjonen skal skje skriftlig. Dette er begrunnet i hensynet til notoritet.


§ 2-5. Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter

(1) For upersonlige rettssubjekter er stedfortrederen den person som kan motta forkynnelser på vegne av rettssubjektet, jf. domstolloven § 191. Er dette flere enn én person, velger styret hvem som skal være stedfortreder.

(2) Stedfortrederen kan delegere adgangen til å opptre som stedfortreder til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet eller tilknyttet den delen av virksomheten som søksmålet gjelder. Slik delegering kan gjøres for én enkelt sak eller for bestemte sakstyper og må skje skriftlig. Delegeringen kan ikke begrense de rettigheter stedfortrederen skal ha etter § 2-3 første ledd.

Rull til toppen