Tvisteloven § 2-3 med lovkommentar - Eiendomsrett.no®

Tvisteloven § 2-3 med lovkommentar

Tvisteloven § 2-3 inneholder generelle regler om når en part i en rettssak må representeres ved en stedfortreder. Bestemmelsen regulerer også hvem som skal være stedfortreder for myndige personer som ikke er prosessdyktige.


Hva er en stedfortreder?

Hva det innebærer å være stedfortreder, følger av bestemmelsens første ledd. En stedfortreder er en fysisk person som opptrer på vegne av en person som ikke er prosessdyktig, og ivaretar vedkommendes rettigheter og plikter i rettssaken. En part kan bare ha én stedfortreder om gangen.

Stedfortrederens kompetanse og plikter

Stedfortrederen har den samme kompetansen til å foreta prosesshandlinger som en part i en rettssak har. Dette innebærer blant annet at han kan ta ut stevning og anke, og at forkynnelser må rettes mot ham. Stedfortrederens kompetanse innebærer også at han må ivareta partens prosessuelle plikter i rettssaken, som for eksempel å overholde møte- og forklaringsplikten som parten har.

Stedfortrederen plikter ikke å overholde partens materielle plikter, som for eksempel betaling av idømte sakskostnader, se HR-2012-2314-U. Dette gjelder med mindre annet er særlig bestemt i lov, se for eksempel tvisteloven § 20-7 første ledd andre punktum.

Bilde av boken "reklamasjonsguiden", om feil og mangler etter boligkjøp, av advokat Eirik Teigstad og advokat Claus Listerud

Stedfortrederens prosesshandlinger har samme virkning som om de var foretatt av parten selv. Dette innebærer at hvis han for eksempel uteblir fra et møte, får det samme prosessuelle virkning som om parten selv hadde uteblitt.

Stedfortreder for personer som mangler prosessdyktighet

For personer som mangler prosessdyktighet etter tvisteloven § 2-2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder. Dette gjelder for personer som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser under saken. Hvis vedkommende ikke har en verge fra før, skal retten sørge for at slik verge oppnevnes, jf. § 2-2 fjerde ledd andre punktum.

En forutsetning for at stedfortrederen kan handle på vegne av den som ikke er prosessdyktig er at han er habil vedrørende de spørsmål som saken angår, jf. vergemålsloven § 34 og Rt. 1969 s. 232. I dommen kunne foreldrene til en umyndig datter ikke handle på hennes vegne i en odelsløsningssak ettersom de var inhabile i saken.


§ 2-3. Stedfortreder

(1) For personer som ikke er prosessdyktige, og for upersonlige rettssubjekter, ivaretar stedfortrederen alle partens rettigheter og plikter i rettssaken. En part kan bare ha én stedfortreder om gangen.

(2) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2-2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder.

Rull til toppen