Tvisteloven § 2-1 med lovkommentar - Eiendomsrett.no®

Tvisteloven § 2-1 med lovkommentar

Tvisteloven § 2-1 angir kravene som stilles for å være part i en sak. Bestemmelsens første ledd inneholder en oversikt over hvem som, uten noen nærmere vurdering, har partsevne. Enhver fysisk person vil for eksempel ha partsevne. Andre ledd regulerer når andre sammenslutninger enn de som er nevnt i første ledd, har partsevne. Dette beror på en sammensatt, skjønnsmessig vurdering.


Hva er partsevne?

Å ha partsevne betyr å ha evne til å være part i en rettssak. Å ha partsevne er også en forutsetning for å kunne saksøke eller bli saksøkt. En part i en sivil sak har flere rettigheter, blant annet rett til å foreta prosesshandlinger, møte i retten, motta prosesskriv, og bli underlagt rettsvirkningene av den endelige avgjørelsen.

Hvem har partsevne?

Fysiske personer

Enhver fysisk person har partsevne, jf. første ledd bokstav a. Partsevnen for fysiske personer inntrer ved fødselen og varer hele livet ut. Også mindreårige personer og personer som er fratatt sin rettslige handleevne, har partsevne. Disse vil imidlertid som regel ikke være prosessdyktige, se tvisteloven § 2-2.

Kongen personlig kan ikke saksøkes, jf. Grunnloven § 5. Dette gjelder også fremmede statsoverhoder og utlendinger med immunitet, for eksempel diplomater, jf. tvisteloven § 1-2. Disse må likevel anses for å ha alminnelig partsevne, og vil kunne opptre som saksøkere.

Bilde av boken "reklamasjonsguiden", om feil og mangler etter boligkjøp, av advokat Eirik Teigstad og advokat Claus Listerud

Staten, kommuner og fylkeskommuner

Staten, kommuner og fylkeskommuner har partsevne, jf. første ledd bokstav b. Søksmål mot staten skal anlegges mot staten ved vedkommende departement. Staten vil imidlertid være én og samme part selv om søksmål rettes mot ulike departementer. Dette innebærer at samme krav ikke kan reises mot staten ved to ulike departementer.

Offentlige virksomheter

Offentlige virksomheter hvor det ikke er staten, fylkeskommunen eller kommunen – men virksomheten – som er part, kan ha partsevne etter første ledd bokstav c eller d hvis virksomheten er organisert som et eget selskap eller en stiftelse. Eksempler på offentlige virksomheter som er organisert som aksjeselskap er Telenor, Vygruppen AS og Posten Norge.

Selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper

Selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper har partsevne, jf. første ledd bokstav c. Oppregningen er ikke uttømmende, og det avgjørende er om sammenslutningen utgjør et selskap. Eksempler på andre selskaper som vil ha partsevne etter bestemmelsen er allmennaksjeselskaper, gjensidige selskaper, europeiske selskaper og partrederier.

Det må trekkes en grense mot filialer. Norskregistrert filial av et utenlandsk foretak har ikke partsevne, se for eksempel HR-2019-2118-U.

Enkeltpersonsforetak har heller ikke partsevne, se for eksempel HR-2010-1235-U. Søksmål må anlegges av eller mot innehaveren av foretaket.

Selskapet taper sin alminnelige partsevne når det er oppløst og slettet i Foretaksregisteret. Det kan imidlertid likevel ha begrenset partsevne i enkelte relasjoner. Begrenset partsevne kan foreligge hvor selskapet har midler, eller det av andre grunner har økonomisk eller annen praktisk betydning å anlegge søksmål av eller mot selskapet. Se Rt. 2014 s. 1074, med videre henvisning til Skoghøy, Tvisteløsning, 2. utgave side 273 (side 286 i tredje utgave).

Samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser

Samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser har partsevne, jf. første ledd bokstav d. Boligbyggelag og borettslag er samvirkeforetak, og har derfor partsevne. Se bustadoppføringslova § 1a om hvilke krav borettslag kan gjøre gjeldende.

Konkursboer og dødsboer under offentlig skifte

Konkursboer og dødsboer under offentlig skifte har partsevne, jf. første ledd bokstav e. Partsevnen inntrer når boet er åpnet og opphører når bobehandlingen er avsluttet.

Dødsbo som skiftes privat har ikke alminnelig partsevne, se for eksempel HR-2012-2305-U. Søksmål må anlegges av eller mot arvingene. Et uskiftet bo har heller ikke partsevne. Søksmål må reises av eller mot den gjenlevende ektefellen.

Andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, når det er særlig bestemt i lov

Første ledd bokstav f hjemler ikke partsevne, men er en henvisningsbestemmelse til særlovgivning som regulerer at en sammenslutning eller en selvstendig offentlig virksomhet har partsevne.

Et eksempel på en bestemmelse i særlovgivningen som fastsetter at en sammenslutning har partsevne, er eierseksjonsloven § 60 andre ledd. Her heter det at styrelederen kan saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle seksjonseiere i saker hvor styret har rett til å representere seksjonseierne og forplikte dem, det vil si saker som gjelder seksjonseiernes felles rettigheter og plikter.

Øvrige offentlige virksomheter

I de fleste tilfeller vil offentlige selskaper og virksomheter ha partsevne etter bokstav b eller c. Hvis et offentlig selskap eller virksomhet faller utenfor de nevnte bestemmelsene, må det være bestemt i lov dersom en slik virksomhet skal ha partsevne med den følge at det er virksomheten – og ikke staten eller kommunen, jf. bokstav b – som blir part i rettssaken. Hvis en offentlig virksomhet ikke har partsevne, må søksmålet anlegges av eller mot staten, eller den fylkeskommunen eller kommunen som virksomheten er organisert under.

Partsevne for andre sammenslutninger

Andre sammenslutninger enn de som er nevnt i første ledd, har bare partsevne dersom vilkårene i andre ledd er oppfylt. Bestemmelsen er særlig ment å regulere partsevnen til foreninger, men kan også omfatte andre typer sammenslutninger.

Om en sammenslutning har partsevne etter andre ledd beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det skal særlig legges vekt på de momentene som loven nevner. Oppregningen er imidlertid ikke uttømmende, og også andre momenter kan tillegges vekt.

Fast organisasjonsform

Med «fast organisasjonsform» menes sammenslutningens struktur. Sammenslutningen må være organisert på en tydelig måte, med for eksempel egne foreningsorganer og vedtekter. Jo fastere organisasjonsform sammenslutningen har, desto mer taler det for at den har partsevne.

Styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad

Det andre momentet som er nevnt i bestemmelsen har nær sammenheng med momentet om fast organisasjonsform. Det er et vektig moment for partsevne at sammenslutningen har et styre eller annet organ som representerer den utad, ettersom dette vil være av betydning for hvor enkelt det vil være for domstolene og motparten å forholde seg til sammenslutningen.

Formalisert medlemskapsordning

Videre er det et moment om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning. Ved vurderingen vil det være av betydning om det er fri og uformell inn- og utmelding, og om det hører forpliktelser til medlemskapet, for eksempel i form av betaling av medlemskontingent. En Facebook-gruppe vil for eksempel ikke ha en tilstrekkelig formalisert medlemskapsordning til å bli ansett for å være en sammenslutning, se Rt. 2012 s. 901.

Om sammenslutningen har egne midler

Momentet om sammenslutningens midler har betydning av hensyn til motpartens mulighet til å inndrive sakskostnader ved søksmål. Det må normalt kreves at midlene kan disponeres til dekning av sakskostnader, eller at sammenslutningen med virkning for alle medlemmer kan skrive ut kontingent til dekning av slike utgifter, se for eksempel Rt. 1995 s. 194.

Sammenslutningens formål

Sammenslutningens formål er et viktig moment ved vurderingen. Det vil tale mot å gi sammenslutningen partsevne dersom sammenslutningen bærer preg av å være en «ad hoc»-/«døgnflue»-organisasjon, det vil si en organisasjon som utelukkende er etablert med søksmålet for øye. I Rt. 2010 s. 257 ble det vektlagt at interesseforeningen ble stiftet tre dager før en erklæring om partshjelp ble fremsatt, og sammenhengen mellom stiftelsen av foreningen og ankesaken var et klart moment mot partsevne.

Partsevne for en sammenslutning som er etablert med sikte på det aktuelle søksmålet er likevel ikke helt utelukket. Et eksempel på en sak hvor en slik sammenslutning ble ansett for å ha partsevne er Rt. 2003 s. 833, som handlet om Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet. Organisasjonen hadde som formål å hindre etablering av et regionalt øvings- og skytefelt, og var opprettet i forbindelse med dette. Høyesterett kom likevel til at organisasjonen måtte ha partsevne, ettersom de øvrige momentene klart talte for dette.

Hva søksmålet gjelder

Til slutt skal det også legges vekt på hva søksmålet gjelder. Momentet har nær sammenheng med kravene i tvisteloven §§ 1-3 og 1-4. Om en sammenslutning har partsevne eller ikke vil følgelig kunne variere avhengig av hva søksmålet gjelder. Det følger av lovens forarbeider at en sammenslutning normalt vil ha partsevne dersom den går til søksmål om egen rett eller plikt. Vurderingen vil imidlertid være bredere dersom sammenslutningen går til søksmål om andre forhold, for eksempel etter tvisteloven § 1-4.


§ 2-1. Partsevne

(1) Partsevne har

a) enhver fysisk person,

b) Stat, kommuner og fylkeskommuner,

c) selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper,

d) samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser,

e) konkursboer og dødsboer under offentlig skifte,

f) andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, når det er særlig bestemt i lov.

(2) Andre sammenslutninger enn etter første ledd har partsevne så langt dette følger av en samlet vurdering hvor det særlig legges vekt på

  • om sammenslutningen har en fast organisasjonsform,
  • om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad,
  • om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning,
  • om sammenslutningen har egne midler, og
  • sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder.

Rull til toppen