Tvisteloven § 1-3 med lovkommentar - Eiendomsrett.no®

Tvisteloven § 1-3 med lovkommentar

Tvisteloven § 1-3 angir prosessuelle grunnvilkår for å kunne fremme en sak for domstolene. Første ledd slår fast hva som kan gjøres til gjenstand for søksmål. Andre ledd stiller krav til søksmålssituasjonen, ved at det må ha aktuell betydning for saksøkeren å få en dom mot saksøkte.


Bestemmelsen er en videreføring av tidligere tilsvarende regel i tvistemålsloven § 54, som oppstilte et krav om «rettslig interesse» høs saksøker. Et vesentlig formål med den nye tvisteloven er, ifølge forarbeidene, at loven skal være mer brukervennlig også for personer uten juridisk utdannelse eller prosessuell erfaring. Selv om begrepet «rettslig interesse» var godt innarbeidet, kunne det ikke alene gi grunnlag for å trekke slutninger om hvilke krav som skulle stilles til et søksmål. Bestemmelsen ble derfor omformulert, uten at dette skulle medføre noen realitetsendring i rettstilstanden.

Tvisten må gjelde et rettskrav

Første ledd stiller krav til gjenstanden for søksmålet – tvistegjenstanden. Tvisten må gjelde et rettskrav. Med rettskrav menes et krav som må vurderes ut fra rettslige regler. Dette innebærer at domstolene ikke kan ta stilling til rene interessekonflikter eller klarlegge faktiske forhold, med mindre dette skjer som ledd i behandlingen av en rettslig tvist.

Saksøkeren må ha et reelt behov for rettslig avklaring

Andre ledd gjelder søksmålssituasjonen. Saksøkeren må ha et reelt behov for rettslig avklaring. Ved vurderingen av om behovet for rettslig avklaring er reelt, skal det legges vekt på kravets aktualitet og partenes tilknytning til det. Behovet for rettslig avklaring må foreligge «i forhold til saksøkte». Dette innebærer at både saksøker og saksøkte må ha en viss tilknytning til tvistegjenstanden.

Bilde av boken "reklamasjonsguiden", om feil og mangler etter boligkjøp, av advokat Eirik Teigstad og advokat Claus Listerud

Tilknytning på saksøkers side

Saksøker vil som regel alltid ha tilstrekkelig tilknytning til tvistegjenstanden dersom søksmålet gjelder hans egen rett eller plikt, for eksempel eiendomsrett eller krav på vederlag. I unntakstilfeller kan det også tillates at saksøker fremmer andres krav, eller går til sak om allmenne interesser.

Tilknytning på saksøktes side

Spørsmålet om tilknytning til tvistegjenstanden på saksøktes side vil sjelden være problematisk. Det er i saksøkers interesse å rette kravet mot den personen han mener å ha et krav mot, eller mot det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket som han ønsker overprøvd.

Enkelte plikter påhviler imidlertid bestemte rettssubjekter. Søksmål om slike plikter må da anlegges mot dette bestemte rettssubjektet. Et eksempel er at dom for krenkelse av EMK eller SP må anlegges mot staten, som er pliktsubjekt etter konvensjonene. Søksmål om prøving av gyldigheten av et forvaltningsvedtak må rettes mot det offentlige.

Behovet for rettslig avklaring må være aktuelt

Behovet for rettslig avklaring må være aktuelt. I dette kan det ligge begrensninger for avgjørelse av fortidige og fremtidige krav. Avgjørelsen må ha rettslig eller faktisk betydning for saksøker. Dette innebærer at også fortidige og fremtidige krav kan fremmes. For eksempel kan saksøkte ha interesse i å få avklart sin stilling overfor det offentlige i forbindelse med det offentliges myndighetsutøvelse før myndighetsutøvelsen finner sted. Forutsetningen er at det er nærliggende at myndigheten kan bli utøvet, og at det derfor er behov for avklaring.

Særlig om fremtidige krav

Et illustrerende eksempel er avgjørelsen inntatt i Rt. 1998 s. 300, som handlet om bryggeriers rett til å bruke sine firmalogoer i markedsføring på draktene til ulike idrettsklubber. Rusmiddeldirektoratet hadde anmodet Hansa Bryggeri AS om å umiddelbart stanse bruken av firmanavnet i sin markedsføring under henvisning til alkoholreklameforbudet, og vist til at overtredelse av loven er straffbart. Sanksjonen i form av straff hadde ikke blitt realisert enda, men det var klart at den ville komme så snart idrettsklubbene tok på seg draktene med reklamen på. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte følgende om rettskravets aktualitet:

«Det understrekes at i en situasjon hvor Rusmiddeldirektoratet av eget tiltak har tatt opp saken og antydet reaksjoner som kan få store konsekvenser, tilsier dette at kjæremotpartene kan ha behov for å oppnå rettslig avklaring uten å måtte avvente de antydede reaksjonene.»

Om et søksmål skal tillates fremmet eller ikke, beror på en samlet vurdering av tvistegjenstanden og søksmålssituasjonen. Bestemmelsens forarbeider viser her til avgjørelsen inntatt i Rt. 1986 s. 308, som gjaldt spørsmålet om medlemmer i en båtforening hadde rettslig interesse i å få prøvet et eksklusjonsvedtak: «Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at begrepet rettslig interesse ikke kan avgrenses ved klare og entydige kriterier. Avgrensninger vil bero på skjønn, og i grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene».

Særlig om medlemskap i foreninger

Avgjørelsen overfor gjaldt som nevnt et vedtak om eksklusjon fra en båtforening. Slike «foreningsanliggender» vil typisk falle utenfor lovens rettskrav-begrep. Dette skyldes at slike spørsmål har en privat karakter, og det er mer nærliggende at den endelige avgjørelsen ligger til foreningene selv. Det kan imidlertid stille seg annerledes dersom medlemskapet har klar økonomisk eller velferdsmessig betydning. For eksempel vil eksklusjon fra en fagforening kunne prøves for domstolene.


§ 1-3Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon

(1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav.

(2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes tilknytning til det.

Rull til toppen