Når kan man holde tilbake kjøpesum ved håndverkerfeil?

Håndverkertjenesteloven (hvtjl.) §§ 13 og 23 gir forbrukeren en rett til å holde tilbake kjøpesummen ved henholdsvis forsinkelse og mangel. Vilkårene kan utledes av hvtjl. §§ 11, 17 og 21. Det sentrale er at det foreligger et objektivt oppfyllelsesavvik, som ikke skyldes forhold på forbrukerens side. 


Generelle krav

Tilbakeholdelsesrett, også kalt detensjonsrett, er underlagt vilkårene i håndverkertjenesteloven §§ 11, 17 og 21. Dette innebærer at det må foreligge et mislighold i form av enten forsinkelse eller mangel. Se nærmere i punktene under for hva som ligger i dette.

Tilbakeholdelsesrett ved forsinkelse

Forsinkelse tilsier at det må være et tidsmessig avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse. Det hender at det ikke er avtalt en frist for arbeidet. Dette er typisk tilfelle hvor ferdigstillelsestidspunktet kun var angitt i vage ordelag, se eksempelvis Rt. 2011 s. 679 (Kruses gate) og Rt. 2011 s. 670 (Nye Major). I disse tilfellene vil lovens egne frister for rimelig fremdrift og lignende i § 10 måtte legges til grunn. Det tidsmessige avviket kan heller ikke skyldes forhold på forbrukerens side. Forarbeidene til loven (Ot.prp.nr.29 (1988-89) s. 30) forklarer dette som:

Forhold på forbrukerens side vil være slikt som er en konsekvens av forbrukerens utsagn, av hans disposisjoner, det grunnlag han har lagt for tjenestens utføring, av særlige «risiki» knytt til den ting eller eiendom oppdraget gjelder eller at tjenesten ikke blir ferdig på grunn av behov for tilleggarbeid [sic]. Dette behøver likevel ikke å gjelde dersom tjenesteyteren ut fra sin fagkunnskap eller omsorgsplikt burde reagert og sagt fra til ham.

Forsinkelsen må gi forbrukeren et krav, ettersom at tilbakeholdesesrettens formål er å sikre forbrukerens krav som følge av forsinkelsen, jf. § 13 (1). Forbrukeren må dermed ha et krav på for eksempel prisavslag eller lignende.

LB-2006-164456

I LB-2006-164456 gjaldt tilbakeholdelsesrett. Forbrukeren mente at arbeidet var forsinket, slik at han kunne holde tilbake deler av kjøpesummen i påvente av medhold for sine krav. Retten fant imidlertid at årsaken til forsinkelsen blant annet var tilleggsarbeid, som nettopp skyldtes «forhold på forbrukerens side». Dette innebærer at det ikke forelå noen forsinkelse i lovens forstand. Retten vurderte saken som følger:

Einar André Staff kan ikke unnlate å betale noen del av den omtvistede faktura på grunn av manglende fremdrift eller fordi det er fakturert for tilleggsarbeider som etter avtalen skulle inngå i det aksepterte fastpristilbudet fra Bård F. Johannesen.

[…]

Det legges etter bevisførselen til grunn at alle gravearbeider var tilleggsarbeider etterspurt av Staff etter aksept av tilbudet datert 7. mai 2002. I tilbudet er det redegjort for arbeidene, materialvalg, betongbruk med mer. Ikke noe sted er det nevnt noe om graving. For lagmannsretten har Staff – i motsetning til i tingretten – erkjent at store deler av gravearbeidene var tilleggsarbeider. Hva angår de arbeider han nå mener hører til fastpristilbudet, vises til at Johannesen måtte forstå at Staff ønsket å komme til med båten og til at det står «ytterligere» utgraving i Johannesens faktura 4. april 2002. Dette er ikke tilstrekkelig for å sannsynliggjøre en muntlig avtale om at noe graving ikke var tilleggsarbeider.

Den aktuelle utgraving medførte store forsinkelser. […]

Det er også sannsynlighetsovervekt for at Staff i forkant av tilbudet, ble orientert av Johannessen om at denne hadde behov for å bruke sine folk på et annet oppdrag og således forsinke Staffs prosjekt med et par uker. Det vises her til Johannesens redegjørelse om dette i telefaks til Staff 8. april 2002.

Staff har ikke på noe tidspunkt før tilsvar til stevningen kommet med noen skriftlig innvending til fremdriften eller noe annet konkret vedrørende arbeidet utført av Johannesen. I dette lys fremstår hans innvendinger som oppkonstruerte i ettertid. Dette gjelder i særlig grad hans utsagn under partsforklaringen om at han ikke underskrev på timelisten for uke 24 fordi han selv konstaterte at Johannessens folk ikke arbeidet hos ham denne uken, slik at timelisten var fiktiv. Det er heller intet – utover Staffs forklaring – som kan underbygge at det var en viktig forutsetning for Staff at Johannessen selv var til stede og utførte arbeidene.

Vilkårene for at Staff kunne holde tilbake betaling etter håndverkertjenesteloven § 11 var således ikke tilstede[…]

Dommen illustrerer hvordan retten tar for seg de ulike forhold som har forårsaket det tidsmessige avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse.

Tilbakeholdelsesrett ved mangel

Også ved mangler kreves det både et objektivt avvik fra kontraktsmessig oppfyllelse, så vel som at avviket skyldes forhold på forbrukerens side, jf. § 17, jf. § 21. Håndverkertjenester innebærer to former for forpliktelser. Det stilles krav til resultatet, men også utførelsen. Dette følger av § 17. Det sentrale er også her at forbrukeren må ha et krav som følge av mangelen. Tilbakeholdelsesretten vil da tjene som sikkerhet for at kravet oppfylles. Lagmannsrettsdommen LB-2013-108846 gjaldt krav om forsinkelsesrenter som følge av tilbakeholdelse av kjøpesummen.  Lagmannsretten uttalte som følger:

Heggelund og Nysæther har etter dette betalingsplikt for 409.047 kroner i tilleggsvederlag, mens Vernvik AS har betalingsplikt for 363.282 kroner i prisavslag og erstatning. Ingen av partene har etter det opplyste erklært motregning, men kravet på prisavslag og erstatning er påberopt som grunnlag for tilbakeholdsrett i vederlaget.

Begge parter har krevd forsinkelsesrente av sine krav, men ingen av partene har tilkjennegitt noe syn på hvordan renter skal beregnes i et tilfelle som det foreliggende.

Når det gjelder vederlagskravet, har Heggelund og Nysæther tilbakeholdsrett i medhold av håndverkertjenesteloven § 23 for et beløp som er tilstrekkelig til at det «sikrer» kravet om prisavslag og erstatning. Selv om det ut fra lagmannsrettens resultat er tilbakeholdt et beløp som overstiger kravet om prisavslag og erstatning, finner lagmannsretten at det tilbakeholdte beløpet i sin helhet ligger innenfor et forsvarlig slingringsmonn som er omfattet av tilbakeholdsretten, jf. Rt-2006-31. Rettmessig utøvelse av tilbakeholdsrett avskjærer krav på renter av kontraktsvederlaget. Rentekravet fra Vernvik tas etter dette ikke til følge.

Etter lagmannsrettens vurdering må utøvelse av tilbakeholdsrett vurderes som en foregrepet motregning i forhold til krav om forsinkelsesrente, slik at utøvelse av tilbakeholdsrett også avskjærer krav på renter av mangelskravet. Hvis ikke vil tilbakeholdsretten gi en ubegrunnet rentefordel for innehaveren av mangelskravet.

Lagmannsretten legger derfor til grunn at det ikke kan kreves forsinkelsesrente for mangelskrav så langt kravet benyttes som grunnlag for rettmessig tilbakeholdsrett. Rentekravet fra Heggelund og Nysæther tas etter dette ikke til følge.

Dommen viser en typisk problemstilling som oppstår ved tilbakeholdelse av kjøpesummen. Ved utøvelse av tilbakeholdelsesretten vil det sjelden være helt klart nøyaktig hvor mye som kan tilbakeholdes. Tilbakeholdelse av et for stort beløp kan gi håndverkeren krav på forsinkelsesrenter. Høyesterett har lagt til grunn at forbrukeren vil ha et «visst slingringsmonn» ved utøvelsen av tilbakeholdelsesretten. Dette legger også lagmannsretten til grunn.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen