Naboloven § 6

Naboloven § 6 med lovkommentar

Naboloven § 6 regulerer i hvilke tilfeller man har krav på varsel før naboen iverksetter et tiltak. I tillegg reguleres på hvilken måte et slikt varsel må fremsettes og når varsel ikke er nødvendig i det hele tatt.


Naboloven § 6 lyder: 

§ 6. Når nokon vil gå i gang med planting, graving, bygging, industriverksemd eller anna tiltak som kan verta til skade eller ulempe på granneeigedom, skal han varsla grannen i rimeleg tid føreåt.​1

Er det ikkje råd å finna den som skal varslast eller er det uvisst kor mange som skal ha varsel, skal det lysast ut i minst eitt blad som er mykje lest på staden. Same varslingsmåten kan nyttast når det av andre grunnar er vanskeleg å få varsla grannen direkte på vanleg måte.

Grannevarsel er ikkje påkrevd når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnd i § 10 første stykket bokstav (b).

Første ledd

Naboloven § 6 første ledd bestemmer i hvilke tilfeller man plikter å varsle en nabo. Det gjelder når man skal iverksette tiltak som planting, graving, bygging, industrivirksomhet eller andre tiltak som kan være til skade eller ulempe for naboeiendommen. Man plikter altså ikke bare å varsle naboen i de konkrete eksemplene som er opplistet. Plikten kan også inntre i andre tilfeller: ved tiltak som kan være til skade eller ulempe for naboen.

Skadebegrepet tar sikte på de fysiske skadene som kan påføres en eiendom. Begrepet ulempe gir på sin side rom for å ta flere forhold i betraktning. Det er ikke kun de rent fysiske skadene som man kan ta og føle på, som utløser en plikt til varsling. Ulemper kan eksempelvis være lukt, støy eller manglende estetikk.

Når det foreligger et tiltak som opplistet eksplisitt i bestemmelsen eller et tiltak som må anses å være til skade eller ulempe for naboeiendommen, plikter man å varsle naboen innen rimelig tid før arbeidet iverksettes. Hensynet bak en slik regulering er at naboen skal informeres for å kunne ivareta sine interesser. Dette innebærer at man ved større tiltak normalt må varsle i god tid, mens fristen ved mindre tiltak som må gjennomføres raskt, kan settes kortere. Fristen må altså fastsettes konkret ut i fra omstendighetene i det enkelte tilfellet.

Det gjelder ingen formkrav til varselet, det kan altså gis både muntlig eller skriftlig. Hensynet til klarhet tilsier riktignok at skriftlighet er å foretrekke. På den måten er det lettere å påvise innholdet i kontakten mellom de to naboene.

Selv om det ikke gjelder noen formkrav, er det riktignok viktig at varslet inneholder god informasjon om hva tiltaket innebærer. Det er kun da naboen får mulighet til å ivareta sine interesser i saken.

Annet ledd

Annet ledd angir en alternativ måte å oppfylle varslingsplikten ved at det på visse vilkår kan utlyses varsel i en avis. Det må riktignok være en avis som er mye lest på det aktuelle stedet. Dette er for å sikre at man når ut til de aktuelle interesserte. Det er tre alternative vilkår for å benytte seg av varsling gjennom avis. For det første er slik varsling lovlig dersom det ikke er mulig å finne den personen som har krav på varselet.

For det andre kan man varsle gjennom avis i tilfeller hvor det er usikkerhet rundt hvor mange som har krav på varsel, eksempelvis fordi det er tale om en større gruppe mennesker.

For det tredje er denne varslingsmåten mulig når det av andre grunner er vanskelig å få varslet naboen på direkte måte. Dette siste alternativet åpner altså opp for å ta andre forhold i betraktning for å begrunne et varsel gjennom avisen. Etter ordlyden i bestemmelsen kreves det at det er vanskelig å gi et direkte varsel. På den ene siden kreves det altså ikke umulighet. På den andre siden vil det at at man ikke gidder, ikke være nok.

Uavhengig av disse bestemmelsene, vil de naboer som helt klart blir rammet av tiltaket, ha krav på direkte varsel. I slike tilfeller kan man altså ikke i stedet oppfylle varslingsplikten gjennom varsel i avis.

Tredje ledd

Tredje ledd angir de tilfeller hvor det ikke er påkrevd med nabovarsel. Varsel kreves ikke når tiltaket har ekspropriasjonsrett som nevnt i naboloven § 10 første ledd bokstav b. En slik ekspropriasjonsrett foreligger etter den nevnte bestemmelsen når det er fattet vedtak om eller gitt samtykke til ekspropriasjon av grunn til det aktuelle tiltaket som skal gjennomføres. En slik rett kan dessuten også foreligge når ekspropriasjonsretten følger direkte av en annen lov. Altså vil det i tilfeller hvor det foreligger et grunnlag for ekspropriasjon, ikke være påkrevd med nabovarsel.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen