Naboloven § 13

Naboloven § 13 med lovkommentar

Naboloven § 13 regulerer hvem av naboene som må bekoste tiltak for å beskytte ting på naboeiendommen som tåler særlig lite. Bestemmelsen er for øvrig deklaratorisk, jf. § 1. Dette innebærer at partene seg i mellom kan fravike den ordning loven legger til grunn. Partene kan altså avtale noe annet enn det § 13 bestemmer.


Naboloven § 13 lyder: 

§ 13.​1 Den som fremjar eit tiltak, er ikkje skyldig til å koste omframrådgjerder som vert turvande av di byggverk eller anna på granneeigedom tòler mindre enn det som elles lyt tòlast i grannehøve.​2Men når slike rådgjerder høver til å fremjast i samband med tiltaket elles, skal han setja dei i verk, såframt han har visse for at grannen ynskjer det og ber utlegga.

Når ein av partane skjønar at omframrådgjerder er turvande, skal han varsla den andre utan tarvlaus dryging.

Første ledd

Naboloven § 13 første ledd fastslår at det er den naboen som har byggverk eller andre gjenstander på eiendommen som tåler særlig lite, som selv må bekoste tiltak for å beskytte dem fra den andre naboens tiltak. Motsetningsvis må den som iverksetter tiltaket, bekoste nødvendige beskyttelsestiltak for ting som ikke tåler særlig lite. Det avgjørende er altså om den aktuelle gjenstanden tåler særlig lite. Denne vurderingen må gjøres konkret ut i fra omstendighetene i den enkelte sak. I tillegg må vurderingen skje ut i fra hva som til forholdene enhver tid. Dette innebærer at det som en gang tålte mye, ikke nødvendigvis tåler like mye i dag, og omvendt.

I bestemmelsens annet punktum fastslås det riktignok at den naboen som iverksetter tiltaket, også plikter å iverksette beskyttelsestiltak på visse vilkår. Anvendelse av annet punktum forutsetter at det er tale om en gjenstand eller et byggverk som tåler særlig lite. Et vilkår er at beskyttelsestiltakene må være best egnet til å gjennomføres i forbindelse med selve tiltaket. Dersom naboen allerede er i gang med arbeider, vil det typisk være lettere for ham å iverksette beskyttelsestiltak «i samme slengen», enn for den andre naboen selv.

I tillegg er det et vilkår om at den iverksettende naboen må ha kunnskap om at naboen ønsker et slikt beskyttelsestiltak og at han vil dekke kostnadene. Den iverksettende nabo må dermed kunne kreve at den andre naboen uttrykkelig forplikter seg til å dekke kostnadene. Dette gjelder særlig jo større kostnader det er tale om.

Annet ledd

Annet ledd regulerer en plikt for begge parter til å gi den andre beskjed dersom de skjønner at beskyttelsestiltak er nødvendig. Vedkommende plikter da å gi den andre beskjed uten unødig opphold. Vurderingen må også her skje konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Generelt kan det likevel sies at den annen part kan forvente å få beskjed innen kort tid. Hensynet til forutberegnelighet kan være styrende for hvor lang tidsrammen er. Det avgjørende må være at naboen så fort som mulig gis muligheten til å innrette seg og forberede seg på ulike nødvendige tiltak.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen