Håndverkertjenesteloven § 8 med lovkommentar - Eiendomsrett.no
Håndverkertjenesteloven paragraf 8 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 8 med lovkommentar

Håndverkertjenesteloven § 8 med lovkommentar – hva skjer dersom tjenesteyter ikke overholder sin frarådingsplikt?

Håndverkertjenesteloven § 8 fastsetter rettsvirkningen av at reglene om tjenesteyterens frarådingsplikt i § 7 ikke overholdes. Hovedregelen er at forbrukerens betalingsplikt kan bortfalle dersom tjenesteyteren har handlet i strid med de nevnte reglene. Av bestemmelsens andre ledd følger det at tjenesteyteren likevel kan kreve betaling, forutsatt at bestemte vilkår foreligger.


§ 8 Unnlatt fraråding

(1) Har tjenesteyteren ikke underrettet forbrukeren eller stanset arbeidet i samsvar med § 7, og det må antas at forbrukeren ellers hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt tjenesten, kan tjenesteyteren ikke kreve betaling i videre utstrekning enn om forbrukeren hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt.

 (2) Kostnader som ikke dekkes etter første ledd, kan tjenesteyteren likevel kreve dekket så langt det er rimelig og den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeid har for forbrukeren.

Hva skal til for at forbrukerens betalingsplikt bortfaller?

Bestemmelsens første ledd regulerer konsekvensen av at tjenesteyteren ikke overholder sin frarådingsplikt etter håndverkertjenesteloven § 7. I slike tilfeller kan tjenesteyteren ikke lenger kreve betalt i videre utstrekning enn dersom forbrukeren hadde latt være å bestille eller avbestilt håndverkertjenesten. Avbestilling reguleres av håndverkertjenesteloven § 40.

Det er to vilkår for at forbrukerens betalingsplikt skal bortfalle etter bestemmelsen. For det første må tjenesteyteren ha misligholdt sin frarådingsplikt. For det andre må det antas at forbrukeren hadde latt være å bestille eller avbestilt tjenesten dersom han var kjent med forholdet som skulle ha utløst frarådingsplikten.

I tilfeller hvor fraråding burde ha skjedd før avtaleinngåelsen, kan tjenesteyteren som utgangspunkt ikke kreve betaling. Hvis tjenesteyteren ikke stanser arbeidet etter at oppdraget er påbegynt, kan han bare kreve betalt for arbeidet som ble utført før han skulle ha varslet om forholdet. Dersom det må antas at forbrukeren ville avbestilt tjenesten hvis han var kjent med forholdet, og tjenesteyteren unnlater å si ifra, vil tjenesten økonomisk sett anses som avbestilt.

I hvilke situasjoner kan tjenesteyter kan likevel kreve vederlag?

Bestemmelsens andre ledd oppstiller en unntaksregel fra første ledd. I enkelte tilfeller kan tjenesteyteren likevel kreve betaling. Det første vilkåret er at dekningen av kostnadene kun skal skje så langt det er rimelig. Det andre vilkåret er at den samlede betalingen ikke kan overstige verdien av det utførte arbeidet for forbrukeren.

Kostnader i lovens kontekst vil primært være kostnader forbundet med nedlagte arbeidstimer og utgifter til deler/materialer. Dette kan ses i lys av hensynet bak bestemmelsen: Forbrukeren skal settes i samme økonomiske stilling som han hadde vært i dersom reglene i håndverkertjenesteloven § 7 hadde blitt fulgt.

Rimelig grad

Vilkåret om dekning «så langt det er rimelig» indikerer at det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av den konkrete situasjonen. Sentrale momenter i vurderingen vil være i hvilken grad tjenesteyteren kan klandres for å ha brutt sin frarådingsplikt, og hvilken nytte forbrukeren likevel kan ha av det arbeidet som er utført.

Betalingen kan ikke være større enn nytten

Det andre vilkåret er at den samlede betalingen ikke kan overstige verdien av det utførte arbeidet for forbrukeren. Dette vilkåret er begrunnet i et hensyn til forbrukervern. Det vil være lovstridig dersom den samlede betalingen overstiger nytten av det utførte arbeidet.

Det er nytten for den konkrete forbrukeren som må legges til grunn for vurderingen, ikke den objektive nytten som sådan. Det kan tenkes en situasjon hvor det utførte arbeidet er helt nytteløst for den konkrete forbrukeren, selv om det objektivt sett fremstår som brukbart. Det har heller ingen betydning at tjenesteyteren har lagt ned en betydelig innsats.

Vurderingen etter andre ledd skal foretas for den samlede betalingen, det vil si betalingen som helhet.

Rull til toppen