Tvisteloven

Tvisteloven § 22-3 hjemler bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt, og innebærer et unntak fra hovedregelen om fri bevisføring. Forbudet i bestemmelsens første ledd modifiseres imidlertid vesentlig av bestemmelsens andre og tredje ledd om samtykke til bevisføring fra departementet og rettens prøving av departementets standpunkt. Bevisforbud for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt Bestemmelsens første ledd inneholder et alminnelig bevisforbud for …

Tvisteloven § 22-3 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 6-13 inneholder bestemmelser om erstatning for sakskostnader i forbindelse av behandling av saken i forliksrådet. Erstatning for sakskostnader i saker for forliksrådet Bestemmelsens første ledd inneholder spesielle regler om utmåling av erstatning for sakskostnader i saker for forliksrådet. De alminnelige vilkårene for å kreve erstatning for sakskostnader følger av tvisteloven § 20-2 til …

Tvisteloven § 6-13 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 3-3 angir hvem som kan opptre som prosessfullmektig i sivile saker. Om retten og plikten til å bruke prosessfullmektig, se tvisteloven §§ 3-1 og 3-2.  Prosessfullmektig for domstolene Tingretten og lagmannsretten Prosessfullmektige for tingretten kan være advokater, advokatfullmektiger, en av partens nærmeste, person som er ansatt i eller tilknyttet partens næringsvirksomhet eller annen skikket, …

Tvisteloven § 3-3 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 3-1 regulerer partenes rett til å bruke prosessfullmektig. En part bare kan ha én prosessfullmektig om gangen. Reglene i tvisteloven som gjelder for parter, gjelder som hovedregel også for prosessfullmektiger. Retten til å bruke prosessfullmektig Bestemmelsens første ledd regulerer retten til å bruke prosessfullmektig. En part har vanligvis ikke noen plikt til å bruke …

Tvisteloven § 3-1 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 2-5 angir hvilke fysiske personer som kan opptre som stedfortredere på vegne av et upersonlig rettssubjekt i en rettssak. Bestemmelsen regulerer også adgangen til å delegere oppgaven som stedfortreder til andre. Stedfortredere for upersonlige rettssubjekter Bestemmelsen angir hvilke fysiske personer som kan opptre som stedfortredere på vegne av et upersonlig rettssubjekt i en …

Tvisteloven § 2-5 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 2-3 inneholder generelle regler om når en part i en rettssak må representeres ved en stedfortreder. Bestemmelsen regulerer også hvem som skal være stedfortreder for myndige personer som ikke er prosessdyktige. Hva er en stedfortreder? Hva det innebærer å være stedfortreder, følger av bestemmelsens første ledd. En stedfortreder er en fysisk person som …

Tvisteloven § 2-3 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 1-5 angir hvem som må saksøkes innenfor det offentlige i saker om gyldigheten av forvaltningsvedtak. Bestemmelsen skal fange opp både de tilfeller der det underordnede forvaltningsorgans vedtak blir påklaget til et overordnet organ, og de tilfeller der det overordnede organet av eget tiltak vurderer omgjøring og treffer vedtak i den forbindelse. Når en …

Tvisteloven § 1-5 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 1-3 angir prosessuelle grunnvilkår for å kunne fremme en sak for domstolene. Første ledd slår fast hva som kan gjøres til gjenstand for søksmål. Andre ledd stiller krav til søksmålssituasjonen, ved at det må ha aktuell betydning for saksøkeren å få en dom mot saksøkte. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere tilsvarende regel …

Tvisteloven § 1-3 med lovkommentar Les mer »

Tvisteloven § 1-1 er tvistelovens formålsparagraf. Bestemmelsen fremhever de sentrale hensynene som loven bygger på, og som den skal ivareta. Disse hensynene skal vektlegges ved anvendelsen av lovens mange skjønnsmessige vurderingstemaer. Bestemmelsen stiller også grunnleggende krav til behandlingen av rettstvister. Lovens formål Det følger av bestemmelsens første ledd at loven skal tilrettelegge for en rettferdig, …

Tvisteloven § 1-1 med lovkommentar Les mer »