Eiendomsrettslige begreper Arkiver - Eiendomsrett.no

Eiendomsrettslige begreper

Boligutleie

Boligutleie er utleie av husrom til boligformål. Leieforholdet vil typisk ha grunnlag i en leiekontrakt. Partene vil her være utleier og leietaker. Øvrig rettslig regulering av utleie-tilfellene finner vi i husleieloven. Her reguleres alt fra hva hvilken stand husrommet skal være i ved overtakelse, hvilke plikter partene har i utleieperioden og opphør av leiekontrakten. 

Boligkjøp

Et boligkjøp foreligger når to parter, boligkjøper og boligselger, inngår avtale om overdragelse av bolig. En rekke rettslige formaliteter må for øvrig være på plass før kjøpet er gjennomført i sin helhet. I alle tilfeller vil boligkjøpet være gjennomført når kjøpekontrakten er signert av begge parter. Det er derfor svært viktig å lese kontrakten nøye …

Boligkjøp Les mer »

Verditakst bolig

Verditakst på bolig innebærer en verdivurdering av eiendommen. Dette er særlig betydningsfullt i forbindelse med salg av eiendom, samt i forbindelse med arveoppgjør og skilsmisse dersom man skal selge ut en part. En verditakst er riktignok også av betydning for kjøper ved kjøp av eiendom. Fordi den bidrar til innsikt i boligeiendommen verdi og kan …

Verditakst bolig Les mer »

Rekkehus

Et rekkehus er en type hus. Det kjennetegnes ved at det er bygget sammen med andre (som regel like) hus, som sammen danner en rekke. Dette innebærer at boligen deler vegg med ett eller flere av nabohusene. De ytterste boligene vil typisk kun dele vegg med ett av nabohusene og kalles derfor gjerne enderekkehus.  

Leilighet

En leilighet kan overordnet defineres som en del av en større bygning som brukes som bolig. Ofte vil bygget bestå av flere slike boliger, typisk blokkleiligheter. Det finnes riktignok også mindre enheter i form av hybelleiligheter, studioleiligheter mv. Noen mer konkret definisjon lar seg neppe gjøre. Dette illustreres blant annet ved at ulike offentlige institusjoner …

Leilighet Les mer »

Rettsvern

Rettsvern

Rettsvern hindrer at tredjemenn kan ekstingvere (overta) en rett man selv har i et formuesgode. Sykkelen som A har solgt til B, kan altså ikke senere selges til C, slik at han overtar eiendomsretten til fortrengsel for B. Rettsvern forhindrer slike situasjoner. Fast eiendom oppnår rettsvern ved tinglysning i grunnboka, jf. tinglysningsloven §§ 20 flg.

Statsallmenning

Statsallmenning

En statsallmenning er en type allmenning. Det som skiller en statsallmenning fra en bygdeallmenning er at statsallmenningene eies av staten. Bruken er derfor åpen for hele befolkningen. Den vil riktignok være særlig rettet mot beboerne i bygden.  

Bygdeallmenning

Bygdeallmenning

Bygdeallmenning er en type allmenning. Det som er karakteristisk for en bygdeallmenning er at det er de bruksberettigede som eier området, og ikke staten. Dersom staten er eier av området, vil det være en statsallmenning.  

Allmenningsrett

Allmenningsrett

Allmenningsrett betegner reguleringen av rettigheter i og bruk av en allmenning. Allmenningsretten er kodifisert i hevdslova og servitittloven. I en allmenning kan det være tale om flere ulike rettigheter. Eksempelvis kan nevnes beiterett, rett til trevirke og seterrett.   

Selvstendig mothevd

Selvstendig mothevd

Selvstendig mothevd er en type mothevd. Ved denne typen hevd er det den som allerede har eiendomsretten eller den mer omfattende retten som hevder. Dette står i kontrast til såkalt aksessorisk mothevd.   

Rull til toppen