Bustadoppføringslova paragraf 37 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 37 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 37 regulerer forbrukerens krav mot tidligere avtaleparter som følge av mangel. Tilsvarende bestemmelser finnes i avhendingsloven § 4-16, håndverkertjenesteloven § 27 og kjøpsloven §§ 84 og 85.


Bestemmelsen inneholder regler om forbrukerens krav mot tidligere ledd i entreprenørens leveranse. I tillegg inneholder fjerde ledd en særskilt regel om reklamasjonsfrist for mangelskrav fra entreprenøren mot en tidligere avtalepart.

Første ledd

Det følger av første ledd at forbrukeren kan gjøre gjeldende krav mot tidligere avtalepart som følge av mangel. Forutsetningen for kravet er at forbrukeren har et mangelskrav mot entreprenøren. Kravet kan gjøres gjeldende i flere ledd, for eksempel mot den som har levert materialer til en underentreprenør.

Kravet kan bare gjøres gjeldende mot næringsdrivende. Det kan rettes mot alle som entreprenøren eller et tidligere ledd har avtale med. Dette omfatter leverandører, underentreprenører, konsulenter og tomteselgere.

Kravet kan bare fremsettes i samme omfang og karakter som entreprenøren kunne fremme krav mot sin avtalepart. Det er ikke et vilkår at kravet må være fremmet mot entreprenøren først, men i praksis vil forbrukeren i første omgang fremme kravet sitt mot sin avtalepart.

Andre ledd

Etter andre ledd skal avtaler i tidligere ledd som innskrenker mangelsansvaret ikke kunne gjøres gjeldende mot forbrukeren i større grad enn det som kunne ha vært avtalt mellom entreprenøren og forbrukeren.

Ansvarsfraskrivelser mellom entreprenøren og forbrukeren vil som hovedregel være ugyldige. Bestemmelsene i bustadoppføringslova kan ikke fravikes til skade for forbrukeren, jf. § 3. Ansvarsfraskrivelsen kan likevel være gyldig i forholdet mellom entreprenøren og leverandøren. Leverandøren kan også ha tatt forbehold om regress i tilfelle han må innfri krav fra forbrukere.

Det er også en forutsetning at det foreligger mangel også i forholdet til det tidligere leddet. Det vil for eksempel ikke være tilfelle dersom det tidligere leddet har opplyst om feilen overfor sin avtalepart. Det kan være en uklar grense mellom en mangelsvurdering og en ansvarsfraskrivelse.

Tredje ledd

Tredje ledd regulerer kravene til reklamasjonen fra forbrukeren. For at han skal kunne gjøre gjeldende krav overfor en tidligere avtalepart, må han reklamere overfor den tidligere avtaleparten innenfor de samme frister som gjelder i forholdet til entreprenøren.

Forbrukeren må oppfylle vilkårene for relativ og absolutt reklamasjonsfrist. Han må altså reklamere innen rimelig tid, og senest innen 5 år. Se imidlertid unntaket i § 30 fjerde ledd. Det skal tas hensyn til at forbrukeren normalt først vil rette kravet mot entreprenøren.

Forbrukeren må finne seg i at kravet mot tidligere ledd kan være foreldet, for eksempel dersom det gjelder varer som entreprenøren eller en materialleverandør har hatt liggende på lager. Foreldelsesfristen for krav mot tidligere ledd kan likevel være forlenget på grunn av garantier, jf. foreldelsesloven § 3 nr. 4. Dette påvirker ikke foreldelsesfristen for krav mot entreprenøren.

Fjerde ledd

Fjerde ledd gjelder entreprenørens krav mot tidligere avtalepart i tilfeller hvor forbrukeren gjør gjeldende krav mot entreprenøren som også kunne vært gjort gjeldende mot en tidligere avtalepart etter første til tredje ledd.

I disse tilfellene skal den absolutte fristen på fem år gjelde mellom entreprenøren og hans tidligere avtalepart. Dersom entreprenøren imidlertid har eller bør ha kjent til mangelen fra før, kan den relative reklamasjonsfristen være oversittet.

Bestemmelsen kan fravikes ved avtale.


§ 37. Krav mot bakre ledd

Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same mon som mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart.

Avtale som innskrenkar det kravet entreprenøren eller ein annan avtalepart har, kan ikkje gjerast gjeldande mot forbrukaren i større mon enn det som kunne ha vore avtalt mellom forbrukaren og entreprenøren.

Ved krav mot tidlegare avtalepart gjeld føresegnene om reklamasjon i § 30 tilsvarande for tilhøvet mellom forbrukaren og den tidlegare avtaleparten.

I den mon forbrukaren gjer gjeldande krav mot entreprenøren som òg kunne ha vore gjort gjeldande mot ein tidlegare avtalepart, gjeld reklamasjonsfristen i § 30 første ledd andre punktum for vidare mangelskrav frå entreprenøren mot den tidlegare avtaleparten, dersom ikkje anna følgjer av avtalen mellom entreprenøren og den tidlegare avtaleparten. Føresegna her gjeld tilsvarande for vidare krav mellom tidlegare avtalepartar som følgjer av at forbrukaren har gjort gjeldande mangelskrav.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen