Bustadoppføringslova paragraf 19 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 19 med lovkommentar

Bustadoppføringslova § 19 regulerer entreprenørs erstatningsansvar (skadebot) ved forsinkelse. Erstatning er en av rettighetene forbruker kan kreve jf. bustadoppføringslova § 17. De nærmere vilkårene reguleres her i § 19, og vil bli grundigere gjennomgått under. Det skilles her mellom tap som overgår dagmulkten og tap som faller under grensen.

Lovparagraf

Forbrukaren kan berre krevje skadebot for tap som overstig dagmulkta, dersom tapet kjem av at entreprenøren eller nokon som entreprenøren svarer for, har fare fram grovt aktlaust eller i strid med heider og god tru elles.

I tidsrom når det ikkje vert rekna dagmulkt, kan forbrukaren krevje skadebot

  1. for tap som følgjer av at arbeidet eller delar av arbeidet ikkje er fullført til den tida forbrukaren kan krevje,
  2. for tap som følgjer av at heimelsoverføring ikkje skjer til den tida forbrukaren kan krevje.

Skadebota skal dekkje økonomisk tap så langt entreprenøren rimeleg kunne rekne med tapet som ei følgje av forseinkinga. Forsømer forbrukaren å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, blir skadebota sett ned tilsvarande.

For skadebot i hevingstilfella gjeld §22.

 

Erstatning for tap som overstiger dagmulkten

For at tap som overstiger dagmulkten skal kunne erstattes stilles det et særlig strengt krav. Reglene om dagmulkt og dens satser reguleres i bustadoppføringslova § 18, og du kan lese mer om dem her. Vilkåret for å få erstatning utover dette er at entreprenøren – eller noen entreprenør svarer for – har handlet med grov uaktsomhet eller ellers i strid med «heder og god tro ellers».  Dette reiser flere spørsmål, først må det avklares hvem entreprenør egentlig svarer for, og videre litt om hvilke handlinger som faktisk faller under de skyldsformer som loven her nevner.

Hvem svarer entreprenør for?

Det kan ikke sies å være tvilsomt at ansatte og underentreprenører faller innenfor lovens grense. Mye mer problematisk blir spørsmålet hvorvidt andre medkontrahenter skal falle innenfor. Oppdragstakere faller normalt sett utenfor det alminnelige arbeidsgiveransvaret.

Hva er «grov uaktsomhet» og «heder og god tro»?

En vanlig forståelse av begrepet Uaktsomhet er en at det er en form for skyld som innebærer handlingsmåter som strider med det alminnelige og fornuftige personer i tilsvarende situasjon ville ha handlet. At terskelen her settes til grov uaktsomhet setter terskelen en del høyere en den alminnelige uaktsomhetsdefinisjonen. Skille mellom grov og alminnelig uaktsomhet beror på en skjønnsmessighet og vurderes i det konkrete tilfellet. Helt generelt og overordnet kan man si at et vilkår som settes til grov uaktsomhet, stiller krav til en handlingsmåte man klart vil anse som uforsvarlig.

Når det gjelder strid med «heder og god tro» vil det i stor grad være snakk om handlager som forsegling gjøres. Altså at en bevisst handler i strid med det som er avtalt eller lignende.

Erstatning som ikke overstiger dagmulkten

Når det ikke har blitt regnet dagmulkt, eller at denne har nådd sin maksgrense, kan forbrukeren kreve erstatning for tap som oppstår:

  1. På grunnlag av at arbeid ikke er fullført innen fristen. Eksempelvis kan dette være knyttet til ekstra leieutgifter, eller ekstra utgifter i form av at en annen oppdragstaker ikke kan begynne arbeid til avtalt tid.
  2. På grunnlag av forsinkelser relatert til hjemmelsoverføring. Eksempelvis ekstra låneutgifter.
Utmåling – hva skal erstattes?

Loven sier her at erstatningen fullt ut skal dekke det økonomiske tapet så langt entreprenøren «med rimelighet» kunne regne med som følge av forsinkningen. Og videre at dersom forbruker ikke begrenser sine tap ved «rimelige tiltak», tas dette hensyn til i utmålingen.

Reglene som fastsettes her er ikke veldig faste. Hver sak vil vurderes konkret etter en vurdering av mange momenter. Som nevnt stilles det krav om påregnelighet, det kan altså ikke være tale om fjerne konsekvenser som det objektivt sett ikke vil være naturlig å medregne. Eksempelvis vil økning i øvrige byggekostnader eller rentekostnader være eksempler på tap som klart faller innenfor rammene her.

Avslutningsvis i paragrafen fastsettes det at erstatning i hevningstilfeller ikke reguleres av  bustadoppføringslova § 19. Reglene om dette finner vi i § 22, og du kan lese mer her.

Hvem er vi?

vi er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor… i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…i er en gjeng advokater som ønsker å formidle lover og rettigheter innenfor…

Informasjon
Rull til toppen